Emne:Nordmør
SKANDINAVIA • Europa • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika Austlandet • Agder • Vestlandet • MIDT-NORGE • Nord-Norge • Norrland • Jämtland • Svealand • Götaland • Skåne • Danmark • Færøyane • Island • Finland Nordmør • Fosen • Uttrøndelag • Trondheim • Inntrøndelag • Namdalen |
Nordmør (utt. ["nɔɽmʌ:r] (Eide), ["nɷ:ɽmʌ:r] (Aure), ["nɷ:rmʌ:r] (Indre Nordmør), ["nɷ:rmø:r] (yngre ndm.)), i nyare tid oftare skreve Nordmøre, inkluderer den nordaustlegaste delen av Møre og Romsdal fylke og består av kommunane Gjemnes, Tingvoll, Averøy, Kristiansund, Sunndal, Surnadal, Smøla og Aure kommunar samt Eide i Hustad kommune i Møre og Romsdal fylke samt Heim og Rindal kommunar i Trøndelag fylke. Historisk sétt har òg dei nordaustligaste gardane i Hustad sokn så vel som Eidsøra i Nesset kommune og Vinje i Sør-Trøndelag haurt til Nordmør; og i mellomalderen heile Fosen futedømme. Størstedelen av Nordmør utgjer, i lag med Romsdal og Sunnmør, dei tre tidlegare futedømma (fogderia som utgjer Møre og Romsdal fylke. | |
Nordmøring, òg kalla nordmørsdialekt, nordmørsmål og nordmørsk, er den tradisjonelle språkforma av skandinavisk som blir tala på Nordmør, på Eidsøra i Nesset kommune i Romsdalen og i mestparten av Hemne og Snillfjord kommunar i Fosen. Nordmørsdialekten, som i lag med fosendialekten og ytre namdalsmål blir klassifisert under den uttrøndske gruppa av trønder, har tjukk l i ord med historisk L, kløyvd infinitiv, jamvekt med varierande grad av vokaljamning, ein del apokope, olik böying av sterke og svake hokjønsord, ein del palatalisering i trykktung og (oftast) trykklett staving, og dativ (ikkje i bymål, mest i eldre mål på Smøla og i Hemne, og på vikande front elles òg blant dem som er fødd etter kring 1970). Les meir …
Arabolt, i formene Arabolten (Mal:Sg.) og Araboltan (pl.) er stadnamn som blir bruka om skjer, småe holmar eller skjergruppor. Namnet er registrert to plassar i Smøla kommune og éin plass i Aure kommune, begge på Ytre Nordmøre. Arabolten sørvest om Smøla ligg i overgangen mellom Blåsværsvaet og dei oreine farvatna Rotværet/Rotværdraget og Sandskjera. Han er ein langsmal holme med ei NO/SV-lengd på opp mot 200 m og breidd på kring 60 m. Nærme den butte nordaust-enden er det ein rundvorden haug på 13 m, og sørvest-enden går ut i ein spiss. Nørdre og Søre Arabolten i Breisvaet markerer, i hop med Trettholmen, grensa mellom det trygge svaet i aust og dei oreine farvatna kring Langlåtan og Kråkværet i sør og sørvest. Nørdre Arabolten er ein rundvorden holme med ein diameter på kring 30–40 m. Søre Arabolten er flatvorden og avlang med rett nordside og runda sørside; han har ei aust-vest-lengd på i overkant av 100 m og ei nord-sør-breidd på i underkant av 50 m. Araboltan ved Golma, òg registrert med namneformene Hareboltane og Havboltane, avgrensar det oreine farvatnet mellom leida sørom Langholmen i nord og Møyslåttsvaet og leida sørom Møyslåtten mot Linvågen i sør. Araboltan består av relativt mange skjer med variabel form. Les meir … Det jødiske samfunnet i Kristiansund har sine røter først og fremst i innvandrarar frå Baltikum og Polen først på 1900-talet. Samfunnet, som først og fremst inkluderte medlemmar av familiane Borøchstein, Fischer, Koritzinsky og Hirsch, utgjorde med sine få titals medlemmar den fjerde største jødiske busettinga i Norge före andre verdskrigen. Det litle men aktive jødiske samfunnet i Kristiansund hadde eiga kvinneförening, synagogelokale (i Arbeidersamfunnet) og eigen rabbinar (el. ḥazzán?) (Joel Jacob Hirsch). Les meir … Trefningane den 8. og 9. april 1537 var dei siste trefningane mellom den flyktande erkebiskopen av Nidaros. Olav Engelbrektsson, og den danske militærmakta ved Norskekysten. Det er oklart om desse trefningane fann stad i Hammarsunda på Tustna eller i Sveggesundet på Averøya. Dei aller siste trefningane fann stad ute i Nordsjøen i dagane etter, den 12. og 17. april. Les meir … Ingvar Hestnes (1904–1990) var ein spelmann frå Valsøyfjorden i Halsa kommune på Nordmør. Ingvar Hestnes vart fødd den 30. mars 1904 ått föreldra Nils Johansen Hestnes (f. 1860, bonde og stortingsmann) og Anne Jørgensdt. Skogset (f. 1867). Han vart interessert i felespel som 8-åring, men den første tida spela han berre på ei fjølfele som ein eldre bror hadde laga ått honom, og seinare i barndommen vart det mest spel på tyskfele (flatfele, vanleg fele). Da han Ingvar var 19 år gammel, kjøpte faren ei hardingfele ått honom gjenom kristiansundsspelemannen Nils Bakke, og det var hardingfela som kom til å stå hjarta hans nærmast. Les meir …
Hans Grøn Bull (1758–1833) vart fødd 28. februar 1758 på Nordlandet i Kristiansund på Nordmør av foreldra Anna Johanna Grøn og Jens Lemvig Bull. Han vart gift 1784 på Knudset i Øre (Gjemnes) med Anne Marie Kjestrup (1753–1790). Dei hadde dotra Anna Johanne Grøn Bull (1787–1867). Hans Grøn Bull dødde 26. januar 1833 på Tingvoll. Les meir …
St. Eystein kirkje (nyn. St. Eystein kyrkje, bm. St. Eystein kirke) er ei katolsk kirkje i Flintegt. 5 Kristiansund som vart vigsla i 1958. Det første katolske kapellet i byen vart vigsla i 1932, og fleire nonnor av St. Carl Borromeusordenen kom flyttande til byen året etter. Den katolske menigheita vart formelt oppretta i 1934 med Lilly Werring, f. Germaine Amalie Aubert, og sønene hennar som medlemmar. Menigheita har vokse med tida, og i dag (2008) har ho 255 medlemmar. Les meir …
Nordmørsavisa vart etablert torsdagen den 5. mai 2011 som ei reklamefinansiert gratisavis for Nordmør. Redaktør var Charles Williamsen, og eigarane var Charles Williamsen og Geir-Ove Olsen, og i tillegg Arild Rogne, som elles var dagleg ledar og medeigar i Avisa Romsdal. Ved oppstarten kom avisa ut éin gong i månaden i eit opplag på 21 000. Dei fleste avisone gikk i fulldistribusjon til husstandane i åtte av dei elleve nordmørskommunane. (Kommunane som ikkje var inkludert er Sunndal, Surnadal og Rindal.) Dei resterande avisone vart lagt ut på ymse møteplassar kring på Nordmør. Det foreløpig siste nummeret kom ut i desember 2013. Les meir …
Omgrepet geitbåt viser vanlegvis til den tradisjonelle opne og oftast spissgatta ro- og seglbåttypen frå Nordmør og Romsdalen — og i eldre tid Fosen og området kring Trondheimsfjorden òg. Geitbåten hører typologisk sett med til dei rundstamna vestlandsbåtane heller enn til dei i nyare tid mykje meir rettstamna åfjordsbåtane og nordlandsbåtane. Geitbåten skil seg ut frå dei andre tradisjonelle opne båttypane frå Vestlandet og nordover ved den korte og relativt djupe kjølen, den halvplanande skrogforma og den veldig langstrakte overgangen frå kjøl til stamn — eigenskapar som gjer denne båten til ein djerv havseglar og god bidevindsseglar. Les meir … Trondheimsleia er havområdet mellom Smøla og Aure kommunar på Nordmør og mellom Hitra kommune og kommunane Hemne, Snillfjord og Agdenes i Fosen. Trondheimsleia strekkjer seg 94 km nordaustover frå nordsida av Tustna i sørvest til innløpet til Trondheimsfjorden ved Agdenes i nordaust. Den delen av Trondheimsleia som ligg sørom Smøla blir òg kalla Edøyfjorden. Mellom Smøla og Hitra går Ramsøyfjorden sørover til Trondheimsleia, og herifrå går leia inn i Fosen. Av bygder og tettstader langs leia finn vi Leirå på Tustna, Tjeldbergodden i Aure, Sandstad og Grindvika på Hitra, og Vassbygda. Hurtigruta og Kystekspressen mellom Kristiansund og Trondheim trafikkerer Trondheimsleia på langs. I tillegg kryssar fleire ferjerutor leia. Leia er veldig djup, opptil 250 meter på det djupaste, noko som skapte problem da Hitratunnelen vart prosjektert. Mellom Jøstenøya på Hitra og Hemnskjela i Snillfjord vart det funne ein terskel som «berre» var 185 meter djup, og her vart tunnelen til slutt bygd med det lågaste punktet på 264 meter. Les meir …
|
|