Emne:Midt-Norge
Frå Alnakka.net
SKANDINAVIA • Europa • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika Austlandet • Agder • Vestlandet • MIDT-NORGE • Nord-Norge • Norrland • Jämtland • Svealand • Götaland • Skåne • Danmark • Færøyane • Island • Finland Nordmør • Fosen • Uttrøndelag • Trondheim • Inntrøndelag • Namdalen |
Ei høybåre er ein stegaliknande landbruksredskap som blir bruka til å bera inn høy under slåttonna. Høybåra har nok særlig vorte bruka på husmannsplassar og på sjølveigande småbruk som ikkje var store nok til å ha, eller leige, hest og vogn. Høyet blir kasta ihop til rekkjor og ordna i kjemmor med riva. Så legg ein kjemmone på båra, ei for ei, til lasset er stort nok. Lasset blir gjørdt (gyrdt) med eit taug med reiphegd (trelykkje) i eine enden, og så ber to personar båra mellom seg til låven eller løda. Les meir …
Johannes Berven (1899–1996), mest kjent som Jóanes Trø’n eller Berven lokalt, var ein småbrukar, telefonist, postopnar, smed og spelmann frå Trøa under Innersetra på Tustna i novarande Aure kommune på Nordmør. Johannes Hilmar Gjermundsson Berven vart fødd som den yngste av fem sysken den 18. mars 1899. Mora var Anne Marie Eriksdotter Sæter (1858–1925) frå samma plassen. Faren var Gjermund Gjermundsson Berven (1850–1924). Les meir …
Arabolt, i formene Arabolten (Mal:Sg.) og Araboltan (pl.) er stadnamn som blir bruka om skjer, småe holmar eller skjergruppor. Namnet er registrert to plassar i Smøla kommune og éin plass i Aure kommune, begge på Ytre Nordmøre. Arabolten sørvest om Smøla ligg i overgangen mellom Blåsværsvaet og dei oreine farvatna Rotværet/Rotværdraget og Sandskjera. Han er ein langsmal holme med ei NO/SV-lengd på opp mot 200 m og breidd på kring 60 m. Nærme den butte nordaust-enden er det ein rundvorden haug på 13 m, og sørvest-enden går ut i ein spiss. Nørdre og Søre Arabolten i Breisvaet markerer, i hop med Trettholmen, grensa mellom det trygge svaet i aust og dei oreine farvatna kring Langlåtan og Kråkværet i sør og sørvest. Nørdre Arabolten er ein rundvorden holme med ein diameter på kring 30–40 m. Søre Arabolten er flatvorden og avlang med rett nordside og runda sørside; han har ei aust-vest-lengd på i overkant av 100 m og ei nord-sør-breidd på i underkant av 50 m. Araboltan ved Golma, òg registrert med namneformene Hareboltane og Havboltane, avgrensar det oreine farvatnet mellom leida sørom Langholmen i nord og Møyslåttsvaet og leida sørom Møyslåtten mot Linvågen i sør. Araboltan består av relativt mange skjer med variabel form. Les meir … Ephraim Wolff Koritzinsky (òg stava «Efraim») (1883–1942) var ein jødisk kirurg som blant anna arbeidde som overlege ved Kristiansund Sykehus (1920–33) og ved Trondhjem Sykehus (1933–41). Han var kjent som ein rettskaffen og frittalande mann. Ephraim Wolff Koritzinsky vart fødd den 20. juni 1883 i Karlstad i Värmland i 1883 av föreldra Abraham Josef Koritzinsky (1858–1928) og Pauline Abrahamson (1858–1908). Han gikk på skule i Hamborg frå 1894 til 1898 og tok norsk artium i 1901. Han avla medisinsk embetseksamen i 1909. Frå 1912 kombinerte han eigen privatpraksis med eit årsvikariat ved Kristiansund Sykehus. Les meir … Gunildur Siugurdar dotter sitt testamente (1342), der ho vel gravstad i Nidaros domkirkje og gjev ymse jordegods til kirkja og kannikane, og dessutan gods og pengar til slektningane sine, til predikebrørne med fleire. Versjonen i Diplomatarium Norvegicum er basert på originalpergamentet i Dipl.Arn.Magn., fasc. 10 nr 3. “Jn nomine domini amen. anno eiusdem millesimo trecentesimo quadragesimo secundo septimo jdus Maij. gerde ek Gunildur Siugurdar dotter heil at samuidsku þo at krank j likam þetta mitt testamentum gudi til hæidrs jumfru sancte Marie ok hinum helga Olafue kononge. salo mini til æilifuar sælo. inprimis kys ek mer leghstad j Kristkirkiu garde hia Brynildi modor minni. ok gefur ek þar til halfua .x. spanna leigu jardar j Oraldsuik er liggr a Nordmære j Aura skipreidu. jtem gefur ek Cristkirkiu til uppheildis .iii. spanna leigu j Hænso vik. er liggr a Nordmære j Haulsynia skipreidu. ok iii. spanna leighu j Bærge er liggr a Nordmære j Aura skipreidu a þænn hatt at Cristkirkia gere mina utfærd med iiij. pundum vax. mork peninga. ii skillinga enska. ” Les meir …
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skreve blannaball, blainnabaill o.a., er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmør og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er ferskfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særlig blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, og byen blir ofte spøkefullt kalla Baillsund. Les meir … Magnhild Havdal Almhjell (f. 11. juni 1894, d. 13. mai 1985) var ein folkesongar frå Tingvoll på Nordmør. Magnhild Havdal vart fødd den 11. juni 1894 i Oppigarden i Havdalen inst i Tingvoll kommune på Nordmør. Mora, Karen Havdal, dødde i 1895, berre 23 år gammel. Etter at Magnhild miste mor si, voks ho opp med besteforeldra på Havdal. Ho fikk mykje tradisjonsstoff frå morfaren, Kristoffer Knutson Havdal (1822–1912), og av mormora, Magnhild Eriksdotter Havdal, f. Valset (Ålvundeid) (1841–1942), lærte ho mange gamle tonar. Mormora vaks opp med far sin, Erik Larsson, f. Brandstad. Les meir …
Edøya er ei 7,5 km² stor øy i Smøla kommune på Nordmør. Det ligg to matrikkelgardar på øya, Edøy (gnr. 13) og Kyrhaug (gnr. 12). Edøya, som ligg strategisk til ved inngangen til Trondheimsleia (tidlegare kalla Skeida), var stormannssete i mellomalderen og gav namn til det sørlige halvfylket av det gamle Norðmǿrafylki, etterkvart kjent som Edøy len. Edøy len vart vidareført i Nordmørs futedømme, som i sin tur i hovudtrekk svarar til de elleve nordmørskommunane i vår tid. Øya er blant anna kjent for Edøy gamle kirkje, ei steinkirkje som vart bygd kring 1190 — opprinnelig truleg som gardskapell. I nyare tid har øya gjeve namn til Edøy prestegjeld, som vart utskilt frå Aure prestegjeld i 1749, og Edøy formannsskapsdistrikt. Les meir …
Søvesten er ei lokalavis som blir utgjeva på Kyrksæterøra i Heim kommune. Hovuddekningsområdet er Heim kommune og Aure kommune. Søvesten kjem ut éin gong i vekka — kvar torsdag. Ansvarleg redaktør i 2010 var May S. Bjørkaas. Les meir … Nordvestnytt var ei lokalavis som vart utgjeven på Hopen i Smøla kommune på Nordmør. Avisa, som vart etablert i 1988 og kom ut éin gong i vekka, hadde Smøla og Aure kommunar som dekningsområde. Nordvestnytt hadde ein dekningsprosent på 65 % i primærområdet i 2008[1] og konkurrerte først og fremst med lokalavisa Søvesten (utg. i Heim), med distriktsavisa Tidens Krav (utg. i Kristiansund) og med landsdelsavisa Adresseavisen (utg. i Trondheim). Avisa gikk inn i 2019 Les meir …
Nordmørsavisa vart etablert torsdagen den 5. mai 2011 som ei reklamefinansiert gratisavis for Nordmør. Redaktør var Charles Williamsen, og eigarane var Charles Williamsen og Geir-Ove Olsen, og i tillegg Arild Rogne, som elles var dagleg ledar og medeigar i Avisa Romsdal. Ved oppstarten kom avisa ut éin gong i månaden i eit opplag på 21 000. Dei fleste avisone gikk i fulldistribusjon til husstandane i åtte av dei elleve nordmørskommunane. (Kommunane som ikkje var inkludert er Sunndal, Surnadal og Rindal.) Dei resterande avisone vart lagt ut på ymse møteplassar kring på Nordmør. Det foreløpig siste nummeret kom ut i desember 2013. Les meir …
«Fjordamerra» er ein kirkjebåt frå Årvågsfjorden i Aure på Nordmør som vart bygd i 1842. Båten, ein tverrskotta geitbåt med sju par årar, stod i mange år ute under eit provisorisk tak på Trøndelag folkemuseum - Sverresborg, men har seinare vorte flytta til Geitbåtmuseet på Engjan i Valsøyfjord i Heim kommune på Nordre Nordmør. Nybygde kopiar av «Fjordamerra» inkluderer «Fjordamerra» (1996), som vart bygd av Gunnar Eldjarn og Arne Terje Sæther på oppdrag for Aure historielag, og «Halsabrura», som vart bygd av og for Geitbåtmuseet i 1997. Les meir …
Langholmen (D på Langholma) er eit fråflytta fiskevær på ei langstrekt samling av tettliggjande holmar utom Golmøya i Aure kommune på Nordmør. Dei første fast busette vi veit om er registrert i kirkjebøkerne frå 1751 og framover, og dei siste fastbuande flytta frå Langholmen i 1970-åra. Været Langholmen, som opprinnelig haurde til Golmå, låg under væreigarar i Kristiansund i hundre år: under Christie-familien frå 1822 til 1910, og under Hans Christian Olaus Aass frå 1910 til 1923, da Langholmen kom på lokale hender. Les meir …
Vinjefjorden er ein smal og lang fjord som, i snevrare tyding, strekkjer seg frå Heim kommune i Fosen til Aursundet og Valsøyfjorden i Aure og Halsa kommunar på Nordmør. Europaveg 39 går langs heile sørsida av fjorden, medan Fylkesveg 359 går langs deler av nordsida. Vinjefjorden strekkjer seg offisielt frå Vinjeøra i aust og heilt til Talgsjøen i vest, men på grunn av sunda Aursundet, Imarsundet og Solåsundet i nord og sidefjordane Valsøyfjorden, Skålvikfjorden og Halsafjorden i sør, blir han stundom berre rekna for å strekkje seg til Aursundet. Korsnesfjorden er namnet på fjorden sørom Stabblandet, medan Arasvikfjorden ligg på sørsida av Ertvågsøya. Les meir … Trondheimsleia er havområdet mellom Smøla og Aure kommunar på Nordmør og mellom Hitra kommune og kommunane Hemne, Snillfjord og Agdenes i Fosen. Trondheimsleia strekkjer seg 94 km nordaustover frå nordsida av Tustna i sørvest til innløpet til Trondheimsfjorden ved Agdenes i nordaust. Den delen av Trondheimsleia som ligg sørom Smøla blir òg kalla Edøyfjorden. Mellom Smøla og Hitra går Ramsøyfjorden sørover til Trondheimsleia, og herifrå går leia inn i Fosen. Av bygder og tettstader langs leia finn vi Leirå på Tustna, Tjeldbergodden i Aure, Sandstad og Grindvika på Hitra, og Vassbygda. Hurtigruta og Kystekspressen mellom Kristiansund og Trondheim trafikkerer Trondheimsleia på langs. I tillegg kryssar fleire ferjerutor leia. Leia er veldig djup, opptil 250 meter på det djupaste, noko som skapte problem da Hitratunnelen vart prosjektert. Mellom Jøstenøya på Hitra og Hemnskjela i Snillfjord vart det funne ein terskel som «berre» var 185 meter djup, og her vart tunnelen til slutt bygd med det lågaste punktet på 264 meter. Les meir …
|
|
- ↑ «Nordvestnytt» i Nærpressekatalogen 2008.