Emne:Midt-Norge

Frå Alnakka.net

SKANDINAVIA • Europa • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika

Austlandet • Agder • Vestlandet • MIDT-NORGE • Nord-Norge • Norrland • Jämtland • Svealand • Götaland • Skåne • Danmark • Færøyane • Island • Finland

Nordmør • Fosen • Uttrøndelag • Trondheim • Inntrøndelag • Namdalen

Midt-Norge

Artiklar

C06834 hoybore.jpg
Ei høybåre er ein stegaliknande landbruksredskap som blir bruka til å bera inn høy under slåttonna. Høybåra har nok særlig vorte bruka på husmannsplassar og på sjølveigande småbruk som ikkje var store nok til å ha, eller leige, hest og vogn. Høyet blir kasta ihop til rekkjor og ordna i kjemmor med riva. Så legg ein kjemmone på båra, ei for ei, til lasset er stort nok. Lasset blir gjørdt (gyrdt) med eit taug med reiphegd (trelykkje) i eine enden, og så ber to personar båra mellom seg til låven eller løda.   Les meir …
Ole Andreas Lindeman.jpg
Ole Andreas Lindeman (17691857) var ein organist, pianist og musikkpedagog frå SurnadalenNordmør. Han var fødd den 17. januar 1769Øye i Surnadal av föreldra Anne Christine Tangen og den fløyte- og fiolinspelande amatørmusikaren Jacob Madsen Lindeman (17351822) som var sorenskrivarNordmør. Lindeman tok eksamen artium ved Trondhjems Latinskole före han reiste til København i 1788 for å studere ved Universitet i København. Den første tida der studerte han juss og arbeidde som kopist ved Rentekammeret. Etter kvart bruka han stadig meir av tida på musikk. Ole Andreas Lindeman vart elev av kapellmeister Israel Gottlieb Wernicke i harmonilære og komposisjon og studerte elles klavér og fiolin.   Les meir …
Johan Henrich Berlin (17411807) var ein organist og produktiv klassisistisk komponist frå Trondheim. Johan Henrich Berlin vart fødd i 1741 i Trondheim som son ått Dorothea Berlin og komponisten Johan Daniel Berlin og døpt i Nidarosdomen søndag den 1. september samma året. Johan Henrich fikk musikkundervisning av far sin og fikk tidleg vikariat som organist. Han fikk stilling som organist ved Hospitalskirkja alt 17 år gammel, og i 1772 vart han tilsett ved Vår Frue kirkje.   Les meir …
Ephraim Wolff Koritzinsky (òg stava «Efraim») (18831942) var ein jødisk kirurg som blant anna arbeidde som overlege ved Kristiansund Sykehus (1920–33) og ved Trondhjem Sykehus (1933–41). Han var kjent som ein rettskaffen og frittalande mann. Ephraim Wolff Koritzinsky vart fødd den 20. juni 1883 i Karlstad i Värmland i 1883 av föreldra Abraham Josef Koritzinsky (1858–1928) og Pauline Abrahamson (1858–1908). Han gikk på skule i Hamborg frå 1894 til 1898 og tok norsk artium i 1901. Han avla medisinsk embetseksamen i 1909. Frå 1912 kombinerte han eigen privatpraksis med eit årsvikariat ved Kristiansund Sykehus.   Les meir …
6193 Erkebispegarden.jpg
Trondheims len, òg kalla Trondhjems len eller Trondheimhus len, og i ein periode frå 1530-åra til 1550-åra Steinvikholms len, var eitt av de fire hovudlena i Norge som vart oppretta i 1503, og det bestod som len med ymse grensejusteringar fram til lenssystemet vart avvikla og erstatta med amt i 1662. Administrasjonsstaden för hovudlenet var för det meste byen Nidaros, seinare kalla Trondheim og Trondhjem. Kjerna i hovudlenet var sjølve slottslenet, og i tillegg fanst det eit varierande antal smålen som underlen. Smålena vart ofte samanslegne i olike, meir eller mindre kortvarige konstellasjonar, men etter kvart vart smålena tekne inn i sjølve slottslenet, slik at det dekte heile Trøndelag, Namdalen og Nordmør midt på 1600-talet.   Les meir …
6199 St. Joergensveita 7, Trondheim.jpg
Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim låg i loftsetasjen i St. Jørgensveita 7 og vart innvigd som den første synagogen i Trondheim i 1899. Synagogen var i bruk fram til den novarande synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim vart innvigd i oktober 1925.   Les meir …
Ivar J. Høyem (18431896) var ein lærar og sokneprest frå Byneset ved Trondheim i Sør-Trøndelag. Frå 1871 arbeidde han som lærar i Trondheim, og han fikk Cand.Theol.-graden i 1876. Han gav ut to nynorske grammatikkar i 1880: Norsk mållære og Ei lita mållære. Som den eldre bror sin, han Olav Jakobsen Høyem, kjempa han for ein nynorsk skriftnormal som låg vesentlig nærmare trønder enn kva Ivar Aasen sin skriftnormal gjorde. I 1883 vart han sokneprest i Bremanger prestgjeld.   Les meir …
Kristofer Oliver Uppdal (18781961) var ein forfattar og målmann frå Innherred. Uppdal skreiv på landsmål med varierande grad av innslag frå inntrønder. Det mest kjente verket hans er Dansen gjenom skuggeheimen, der han skildrar rallarlivet og framveksten av den norske arbeidarrørsla. I dag blir den eldfulle og krevande lyrikken hans rekna blant dei fremste eksempla på modernismen i skandinavisk diktekunst kring første verdskrigen.   Les meir …
Ingvar Hestnes (19041990) var ein spelmann frå Valsøyfjorden i Halsa kommuneNordmør. Ingvar Hestnes vart fødd den 30. mars 1904 ått föreldra Nils Johansen Hestnes (f. 1860, bonde og stortingsmann) og Anne Jørgensdt. Skogset (f. 1867). Han vart interessert i felespel som 8-åring, men den første tida spela han berre på ei fjølfele som ein eldre bror hadde laga ått honom, og seinare i barndommen vart det mest spel på tyskfele (flatfele, vanleg fele). Da han Ingvar var 19 år gammel, kjøpte faren ei hardingfele ått honom gjenom kristiansundsspelemannen Nils Bakke, og det var hardingfela som kom til å stå hjarta hans nærmast.   Les meir …
John Moses d.y.jpg
John Moses d.y. (17811849) var ein forretningsmann frå Christiansund som blant anna representerte Christianssund under eidsvollsforhandlingane i 1814. Han haurde til det såkalla svenskepartiet der i lag med Wedel, Løvenskiold, Jacob Aall, Grøgaard, Mørk, Sorenskrivar Bryn, fut Erikstrup og Blom. Kring 1830 oppheldt John Moses seg i Trondheim ei tid. Seinare flytta han til London, der han dødde i 1849.   Les meir …
C09369 troendersau - Valsoeya.jpg
Grå trøndersau (nyn./bm.), nån gonger berre kalla trøndersau eller grå trønder, er ein saurase av «crossbreed»-type med halvlang spæl (hale). Ulla er grå, og sauene har ein kjennspak kvit flekk under augone. Den varme ulla ligg til grunn for kallenamnet sjøvottsau fleire plassar i Trøndelag. Trøndersauen blir rekna å vara ein blandingsrase av den utdødde tautersauen og gammelnorsk sau. Tautersauen var i sin tur basert på importerte dyr frå England1700-talet — truleg ryeland.   Les meir …
Leif Helge Kongshaug (bilde 01).jpg
Leif Helge Kongshaug (f. 31. juli 1949) er ein Venstre-politikar frå Averøy kommuneNordmør. Han var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fylke i perioden 19972001 og igjen i perioden 20052009. Kongshaug er utdana lærar. Han satt i Averøy kommunestyre frå 1979 til 1997; i 1986 til 1997 som ordførar. I 1997 vart han innvelt på Stortingetutjamningsmandat frå Møre og Romsdal.   Les meir …
8772 Soevesten.jpg
Søvesten er ei lokalavis som blir utgjeva på Kyrksæterøra i Heim kommune. Hovuddekningsområdet er Heim kommune og Aure kommune. Søvesten kjem ut éin gong i vekka — kvar torsdag. Ansvarleg redaktør i 2010 var May S. Bjørkaas.   Les meir …
Nordvestnytt var ei lokalavis som vart utgjeven på Hopen i Smøla kommuneNordmør. Avisa, som vart etablert i 1988 og kom ut éin gong i vekka, hadde Smøla og Aure kommunar som dekningsområde. Nordvestnytt hadde ein dekningsprosent på 65 % i primærområdet i 2008[1] og konkurrerte først og fremst med lokalavisa Søvesten (utg. i Heim), med distriktsavisa Tidens Krav (utg. i Kristiansund) og med landsdelsavisa Adresseavisen (utg. i Trondheim). Avisa gikk inn i 2019   Les meir …
Klippen var det katolske menigheitsbladet for Midt-Norge frå 1950 til 1978. Frå og med 1979 vart bladet ihopslege med dei nordnorske og sørnorske menigheitsblada og vidareført som Broen.   Les meir …

Populære sidor

  1. Grølislåtten (vist g.)
  2. Teskjahjellinn (vist g.)
  3. Kråkå raka, dúå dró (vist g.)
  4. Ró, ró, rękje, båtn va ei eikje (vist g.)
  5. Rekkjetun (vist g.)
  6. Spikjinn satt o hakka (vist g.)
  7. Stát upp, Maggedúliadei (vist g.)
  8. Erling Torske (vist g.)
  9. Tore Hoås (vist g.)
  10. Klippen (vist g.)
  11. Stóruksinn brumma (vist g.)
  12. Svalgangsnaust (vist g.)
  13. Pissí uppi órda sprang (vist g.)
  14. Bukkjen stó i brynna (vist g.)
  15. Mek tinglag (vist g.)
  16. Kråkå satt på gárdstaur (vist g.)
  17. Ręven gikk på sétra (vist g.)
  18. Nordmøringar (vist g.)
  19. Edøyfjorden (vist g.)
  20. Kristiansund og Nordmøre Turistforening (vist g.)
  21. Driva (avis) (vist g.)
  22. Kara tú omna (vist g.)
  23. DS «Nordmør» (1857) (vist g.)
  24. Atlanten videregående skole (vist g.)
  25. Gjemnes kommune (vist g.)
  26. Valsøyfjorden (vist g.)
  27. Holger Aresvik (vist g.)
  28. Rognbakels (vist g.)
  29. Pissí, Pissí, katta (vist g.)
  30. Ola Årsund (vist g.)
  31. Søvesten (vist g.)
  32. Talgsjyen (vist g.)
  33. Nordafjelske mål (vist g.)
  34. Kleppfiskbollar (vist g.)
  35. Ertvågsøya (vist g.)
  36. Joel Jacob Hirsch (1866–1943) (vist g.)
  37. På gúłe vei (vist g.)
  38. Súlla lúlla bána, grautn hęng i járna (vist g.)
  39. Eide kommune (vist g.)
  40. Helge Husby (vist g.)
  41. DS «Nordmør» (1890) (vist g.)
  42. Stórsvartn va ęn fúllbrá mann (vist g.)
  43. Pissí satt uppå omna o spann (vist g.)
  44. Jon M. Skogstad (vist g.)
  45. Svalgangsbryggje (vist g.)
  46. Nordre Nordmør (vist g.)
  47. Ingvald Glomstad (vist g.)
  48. Nils Bakke (vist g.)
  49. Halsa kommune (vist g.)
  50. John Moses d.y. (vist g.)
  51. Unni Boksasp (vist g.)
  52. David Glick (1907–1943) (vist g.)
  53. Kristian Halse (vist g.)
  54. Trollheimsloven (vist g.)
  55. Nordmørsavisa (vist g.)
  56. Nordmøre spelmannslag (vist g.)
  57. Kokse (vist g.)
  58. Dú mín gås Kvíta (vist g.)
  59. Imarsundsambandet (vist g.)
  60. Sildball (vist g.)
  61. Jakt «Johanna» (1893) (vist g.)
  62. Hørkelgaddan (vist g.)
  63. Ola Kvande (vist g.)
  64. Hans Grøn Bull (vist g.)
  65. Statens Sauavlsgård på Edøy (vist g.)
  66. Ma’nn hann kjaurd te temmerskóg (vist g.)
  67. Johan Daniel Berlin (vist g.)
  68. Bjønnavísa (vist g.)
  69. Høybåre (vist g.)
  70. Jon Olsen Mogrinden (vist g.)
  71. Hans Hyldbakk (vist g.)
  72. Leif Halse (vist g.)
  73. Olav Jakobsen Høyem (vist g.)
  74. Saltfiskball (vist g.)
  75. Trønder (vist g.)
  76. Eilert Moe (vist g.)
  77. St. Eystein kirkje i Kristiansund (vist g.)
  78. Hallvard Ørsal (vist g.)
  79. Sidot trønderfe og nordlandsfe (vist g.)
  80. Blandaball (vist g.)
  81. «Fjordamerra» (vist g.)
  82. Nordlandet kirkje (vist g.)
  83. Erik Almhjell (vist g.)
  84. Edvard Hoem (vist g.)
  85. Herman Fischer (1893–1943) (vist g.)
  86. Leif Helge Kongshaug (vist g.)
  87. Folkemusikk på Nordmør (vist g.)
  88. Fløan kirkje (vist g.)
  89. Vinjefjorden (vist g.)
  90. Kråkevisa (vist g.)
  91. Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim (vist g.)
  92. Trine Skei Grande (vist g.)
  93. Ove Borøchstein (1949–2013) (vist g.)
  94. Surnadal kommune (vist g.)
  95. Nordvestnytt (vist g.)
  96. Kristofer Uppdal (vist g.)
  97. Hovenspringa'rn (vist g.)
  98. Tidens Krav (vist g.)
  99. Aslak Bolts jordebok - Nordmørafylki (vist g.)
  100. Ingvar Hestnes (vist g.)
  101. Sunndal kommune (vist g.)
  102. Ingeborg Åsen Vatten (vist g.)
  103. Olav Duun (vist g.)
  104. Ella Holm Bull (vist g.)
  105. Grip kirkje (vist g.)
  106. Trondheimsleia (vist g.)
  107. Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim (vist g.)
  108. Grå trøndersau (vist g.)
  109. Daniel Hagerup (vist g.)
  110. Folkemusikarar frå Nordmør (vist g.)
  111. Willem Janszoon Blaeu: Comment on doit naviguer de Boede à Dronten lelong du Liet (vist g.)
  112. Johan Henrich Berlin (vist g.)
  113. Arabolt (vist g.)
  114. Sørsamisk (vist g.)
  115. Tyrhaug fyrstasjon (vist g.)
  116. Gunildur Siugurdardotter sitt testamente (1342) (vist g.)
  117. Det jødiske samfunnet i Kristiansund (vist g.)
  118. Edøya (vist g.)
  119. Edvard Langset (vist g.)
  120. Ole Andreas Lindeman (vist g.)
  121. Ivar Høyem (vist g.)
  122. Thomas Tellefsen (vist g.)
  123. Ephraim Wolff Koritzinsky (1883–1942) (vist g.)
  124. Langholmen (Aure kommune) (vist g.)
  125. Trondheims len (vist g.)
  126. Edøy gamle kirkje (vist g.)
  127. Smøla kommune (vist g.)
  128. Nordmøring (vist g.)
  129. Johannes Berven (vist g.)
  130. Magnhild Havdal Almhjell (vist g.)


  1. «Nordvestnytt» i Nærpressekatalogen 2008.