Dei ti sikh-gurūane
Sikhismen |
Sikh-gurūar |
Skrifter |
Gurū Granth Sāhib |
Bāṇī - «Tjåpaī» |
Filosofi |
simran (Guds sanning) sēvā (dugnad, tre søylor |
fem vonde |
fem gode |
Khalsā |
Pandj kakkē: |
Helige plassar |
Amritsar |
Harimandir Sāhib («Det gylne tempelet») |
gurduārā |
Folk og språk |
Pandjāb - sikhar |
pandjābī - gurmukhī |
Gurū Nānak Dēv (1469–1539)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet blygskap.
Gurū Angād Dēv (1504–1552)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet lydnad.
Gurū Amar Dās (1479–1574)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet likheit.
Gurū Rām Dās (1534–1581)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet tjeneste.
Gurū Ardjan Dēv (1563–1606)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet sjølvoppofring.
Gurū Hari Gōbindh (1595–1644)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet rettferd.
Gurū Hari Rāi (1630–1661)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet miskunn.
Gurū Hari Krisjan (1656–1664)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet reinskap.
Gurū Tēgh Bahādur (1621–1675)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet ro.
Gurū Gōbindh Singh (1666–1708)
— blir sett som eit symbol på det guddommelege attributtet kongeleg mot.