Bedikàt ḥaméṣ

Frå Alnakka.net

Pesaḥ

Maṣṣá sjemurá.

Bedikàt ḥaméṣ
Førebuing til Haggadáen


Haggadá:
Kaddésj urḥáṣ
karpás jáḥaṣ
.
Maggíd ráḥaṣ
   moṣí maṣṣá
.
Marór korékh,
sjulḥán ngorékh.
Ṣafún barékh,
   hallél nirṣá


Songar:
Ki lo naé · Mi eḥád jodéang · Addír Hu Ḥad gadjá ·
S: Mossé salió de Miṣráyim · Mossé, Mossé · Bendigamos · Quien supiese
A:


Mat:
matføreskrifter · matvaror
karpás · maṣṣót · zeróang · beṣá · marór · ḥaróset
S: rosinvin · mina de maṣṣá · codrero al horno
A: gefillte fish · matse-brei

Bedikàt ḥaméṣ blant nederlandske jødar. (Ill.: Bernard Picart, 1725)

Bedikàt ḥaméṣ (hebraisk בְּדִיקַת חָמֵץ [bədi:'qɑt ḥɑ:'me:ṣ]), eller leitinga etter surdeig, er den seremonielle avslutninga av utreinsinga av all potensielt gjæra mat av dei fem kornslaga (kveiteslaga, spelt, bygg og toradsbygg, og i praksis òg rug) føre pesaḥ.

Bedikàt ḥaméṣ blir normalt gjort kvelden føre den første Haggadáen. Om den første Haggadákvelden fell på laurdagskvelden, så gjer vi bedikàt ḥaméṣ torsdagskvelden i staden.

Om kvelden

Rett føre vi begynner leitinga, seier vi denna berakháen:

Barúkh attá ADONÁI, Elohénu mèlekh hángolám, asjér kiddesjánu bemiṣvotáv, veṣivvánu ngal bingúr ḥaméṣ.

Signa er Du, ADONÁI, herskar over universet, som helga oss med boda Dine og baud oss om øydelegginga av ḥaméṣ.

בָּרוּךְ אַתָּה יי, אֱלֹהֵֽינוּ מֶֽלֶךְ הָֽעוֹלָם, אֲשֶׁר קִדְּשָֽׁנוּ בְּמִצְוֹתָיו, וְצִוָּֽנוּ עַל בִּיעוּר חָמֵץ׃

Leitinga etter ḥaméṣ blir tradisjonelt gjort med levande ljøs og ei fjør, og ein leitar helst stille og med full konsentrasjon. Om du finn noko ḥaméṣ, så samle det samen og sett det til sides. Etter at leitinga er over, seier vi den følgjande formelen:

Kál ḥamirá deikká birsjutí, delá ḥazitéh udlá bingartéh, lèhevé batíl veḥasjíb kengafrá dearngá.

All surdeig som finst her på eignedommen min, som ikkje vart funne og som ikkje vart øydelagt, vere det ugyldig og uansande som støvet på jorda.

כָּל חֲמִירָא דְּאִכָּא בִּרְשׁוּתִי, דְּלָא חֲזִיתֵיהּ וּדְלָא בִיעַרְתֵיהּ, לֶֽהֱוֵי בָּטִיל וְחָשִׁיב כְּעַפְרָא דְאַרְעָא׃

Om dagen

Den 14. nisán på morgonen (eller om morgonen fredag den 13. nisán når den 14. fell på laurdagen), leit etter ḥaméṣ ein gong til, men denna gongen utan å seie berakháen først. Om noka mengd av ḥaméṣ blir funnen som ikkje kan etast eller fjernast frå eigedommen føre ḥaṣót hajjóm (midt mellom soloppgang og solnedgang), så må det brennast. Etter å ha leita etter ḥaméṣ andre gongen og kasta eller brent det som var att av ḥaméṣ, sei:

Kál ḥamirá deikká birsjutí, deḥazitéh udlá ḥazitéh, debingartéh udlá bingartéh, lèhevé batíl veḥasjíb kengafrá dear’ngá.

All surdeig som finst her på eignedommen min, som vart funne og som ikkje vart funne, som vart øydelagt og som ikkje vart øydelagt, vere det ugyldig og uansande som støvet på jorda.

כָּל חֲמִירָא דְּאִכָּא בִּרְשׁוּתִי, דְּחֲזִיתֵיהּ וּדְּלָא חֲזִיתֵיהּ, דְּבִיעוּרְתֵּיהּ וּדְלָא בִיעַרְתֵּיהּ, לֶֽהֱוֵי בָּטִיל וְחָשִׁיב כְּעַפְרָא דְאַרְעָא׃