Søkjeresultat

Frå Alnakka.net

Sidetitlar med treff på førespurnaden

  • …e Palacios]]. I dei neste åra veit vi at [[Isak Granada]] tok borgarskap i København i 1702 og [[Jakob Franco]] i 1705. Begge var, som portugisarjødar, fritekn * Frosell, P. Hampton: ''Københavnske synagoger gennem tre hundrede år''. [København] : Selskabet for dansk-jødisk Historie; C.A. Reitzel, 1987. ISBN 87-7421-5
    2 KB (272 ord) - 16. mai 2020 kl. 16:59

Sider med treff på førespurnaden

  • …utafor [[Göteborg]] frå [[1787]] til [[1796]], da han flytta tilbake til [[København]] att. M.R. Henriques dreiv som ''Silke- & Klædekræmmer'' / ''siden och t Moses Ruben Henriques vart fødd i København onsdag den [[21. august]] [[1757]] {{ått}} Milka Delbanco og [[Ruben Moses
    1 KB (171 ord) - 17. mai 2020 kl. 22:42
  • …1826]]), dotter {{ått}} Bendix Henriques, den [[29. oktober]] [[1781]] i [[København]]. </onlyinclude> Dei fikk fem {{born}} i hop: …avn), gift med Berendt Amsel Meyer (f. [[1785]] i København, d. [[1864]] i København).
    2 KB (193 ord) - 5. mai 2020 kl. 10:11
  • …e Palacios]]. I dei neste åra veit vi at [[Isak Granada]] tok borgarskap i København i 1702 og [[Jakob Franco]] i 1705. Begge var, som portugisarjødar, fritekn * Frosell, P. Hampton: ''Københavnske synagoger gennem tre hundrede år''. [København] : Selskabet for dansk-jødisk Historie; C.A. Reitzel, 1987. ISBN 87-7421-5
    2 KB (272 ord) - 16. mai 2020 kl. 16:59
  • …[Marcus Melchior]]''' ([[1897]]&ndash;[[1969]]) var ein [[rabbinar]] frå [[København]] som blant anna er kjent som fungerande overrabbinar i [[Danmark]] under… …bbinar i [[Tyskland]], vart han rabbinar for [[Det mosaiske Troessamfund i København]] i [[1934]]. </onlyinclude> I [[1947]] vart han utnemnt til overrabbinar…
    2 KB (227 ord) - 4. mai 2020 kl. 10:36
  • …1784 var [[Abraham Henriques]]. [[Esnoga]]en låg da truleg i [[Snaregade (København)|Snaregade]], der [[Marcus Valentin]], [[Jacob Moses Magnus]], [[Samuel Fra …på 34 familiar etter medlemslista som vart innsendt til politimeisteren i København.<noinclude><ref>S. 34&nbsp;f. av {{Frosell 1987}}</ref></noinclude> Familia
    2 KB (304 ord) - 8. mai 2020 kl. 17:50
  • …åkområde, og arkivet hans vart overteke av [[Det Kongelige Bibliotek]] i [[København]] i [[1932]]. </onlyinclude>
    2 KB (232 ord) - 5. mai 2020 kl. 13:10
  • …[1746]]/[[1776]]) av Henriques-familien. For å kunna busette seg fritt i [[København]] tok han namnet ''Bendix Henriques'' etter slektsnamnet til mora, ''Bendix …[1754]] med ''Rebekka Israel'' (f. [[1730]] i [[Hamborg]]; d. [[1763]] i [[København]]). De fikk to born:
    2 KB (304 ord) - 30. april 2020 kl. 19:02
  • <onlyinclude>Michael Melchior vart fødd inn i ein rabbinarfamilie i [[København]] og fikk sin [[semikhá]] (ordinasjon) som [[rabbinar]] frå [[Yeshivat Ha [[kategori:København]]
    2 KB (203 ord) - 15. april 2020 kl. 21:37
  • …boka ''Om Genealogiske Undersøgelser som og Kirkebøger, Legater o.s.v.'' (København, [[1842]]), ei lita bok på 47 sidor som blir rekna som den første danske
    552 byte (88 ord) - 2. mai 2020 kl. 02:53
  • …a seg til ein svært god [[klavér]]spelar. Han kom til å spela ved Hoffet i København, og han vakte oppsikt ved å spela ''“de sværeste Sager af [[Johann Seba …[1783]]) si rettleiding. Men i 1781 fikk den da 26-årige studenten bod frå København med spørsmål om han ville påta seg å ta over som [[kapellmeister]] når
    5 KB (812 ord) - 5. mai 2020 kl. 13:12
  • …no på konsertar i København; på klavér spela han til og med ved [[Hoffet i København|Hoffet]]. Han spela òg på ein konsert i [[Oslo|Christiania]] (Oslo) i [[1
    4 KB (606 ord) - 18. april 2020 kl. 19:24
  • …prøyssisk]]e byen [[Memel]], i det novarande [[Litauen]]. Han reiste til [[København]] i [[1730]] og lærte med bymusikaren [[Andreas Berg]] de neste sju åra.
    1 KB (184 ord) - 30. mars 2020 kl. 03:07
  • * [[Bent Lexner]], overrabbinar i [[Det mosaiske Troessamfund]] i [[København]] …ent Melchior]], tidlegare overrabbinar i [[Det mosaiske Troessamfund]] i [[København]]
    4 KB (527 ord) - 19. april 2020 kl. 13:43
  • …olkething]]et. </onlyinclude> Julius Rée dødde etter lang tids sjukdom i [[København]] den [[3. september]] [[1874]].
    3 KB (502 ord) - 5. mai 2020 kl. 13:11
  • …i [[Oslo]], [[Statens Kunstakademi]], [[Det Kgl. Danske Kunstakademi]] i [[København]], og endelig ved [[Académie des Beaux-Arts]] i [[Paris]] i studieåret [[
    2 KB (293 ord) - 10. mai 2020 kl. 01:46
  • ''Birkes'' er det vanlege namnet på detta brødet i [[København]], i [[Göteborg]] seier ein helst ''bergis'', og i [[Stockholm]] er den va
    2 KB (413 ord) - 5. april 2020 kl. 07:24
  • …gskanselliet vart eit mellomledd til [[kanselli|Det tyske kanselliet]] i [[København]]. Da den gottorpske delen av Slesvig [[1675]]&ndash;79, [[1684]]&ndash;89 …nsebyste av kong [[Christian IV]]. Originalen er på [[Rosenborg Slot]] i [[København]].
    10 KB (1 278 ord) - 10. mai 2020 kl. 01:21
  • …Altona. Etter at ho dødde den [[31. desember]] [[1850]], flytta han til [[København]]. Der var det særlig filosofien {{ått}} [[Rasmus Nielsen]] som opptok de
    3 KB (553 ord) - 5. mai 2020 kl. 13:10
  • …[[Jylland]]. De to største øyane er [[Sjælland]] og [[Fyn]]. Hovudstaden [[København]] ligg på [[Sjælland]]. Förbindelsen til [[Sverige]] med [[Øresundsför …llionar menneske i Danmark; mesta ein fjerdedel av dem bur i hovudstaden [[København]].
    7 KB (1 001 ord) - 3. mai 2020 kl. 00:36
  • …loffen. Dette brødet blir nokre stader i Skandinavia kalla «[[birkes]]» ([[København]]), «[[bergis]]» ([[Göteborg]]) eller «[[barkis]]» ([[Stockholm]]). Op
    4 KB (568 ord) - 4. mai 2020 kl. 00:30

Vis (førre 20 | neste 20) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)