Søkjeresultat
Frå Alnakka.net
- …la '''La madre de Israel''' på djudeospanjol, er den nest störste byen i [[Hellas]] i dag, og inntil [[andre verdskrigen]] var byen eit hovudsenter for [[osm [[kategori:Hellas]]1 KB (145 ord) - 5. mai 2020 kl. 02:11
- [[kategori:jødedom i Hellas]]747 byte (108 ord) - 16. april 2020 kl. 00:12
- …r [[sukker]] i staden for [[salt]] på rosj hasjaná. [[Osmanske sefardím]] (Hellas, Tyrkia, Syria (delvis) og Iraq) brukar både sukker og salt. Asjkenazím o …Sefardím frå Marokko: Søt couscous, lam med svisker og løk. Sefardím frå [[Hellas]]: Ofte [[moussaka]] på første dag av rosj hasjaná. Sefardím frå [[Rho2 KB (351 ord) - 7. mai 2020 kl. 14:31
- …i dei siste hundreåra hovudsakleg har halde til i området kring vår tids [[Hellas]] og til ein viss grad [[Albania]] og Sør-[[Italia]]. </onlyinclude> [[kategori:jødedom i Hellas]]3 KB (371 ord) - 4. mai 2020 kl. 00:40
- * ''Gudefjellet: om gudar og heltar i det gamle Hellas'' [[1970]] - sakprosa for barn og unge2 KB (286 ord) - 10. april 2020 kl. 17:36
- …e fleste rabbinske autoritetane — men særleg blant [[romaniotes]] ([[Hellas|greske]] jødar) har ''Talmúd jerusjalmí'' vorte inngåande studert. Blan2 KB (328 ord) - 5. april 2020 kl. 13:44
- …hop med [[spansk]] «bunuelo»; i [[Tyrkia]] seier ein òg ''lokmas'', og i [[Hellas]] ''λουκουμαδες'' (loukoumades). </onlyinclude> I [[Polen]] har2 KB (325 ord) - 20. april 2020 kl. 11:40
- …jasjár]]'' (‘Den rettvises bok’) skreiv han i [[Patras]] i det novarande [[Hellas]] i [[1279]]. Abrahám Abulafia drømte om å viske ut förskjelane mellom2 KB (362 ord) - 5. mai 2020 kl. 14:10
- Etter at [[Aleksander den store]] vart utropt til konge av Hellas/Makedonia i år 336 føre den moderne tidsrekninga, ekspanderte riket kolos2 KB (379 ord) - 7. mai 2020 kl. 17:17
- …e sefardím|osmansk-sefardiske]] [[Recanati]]-familien frå [[Salonica]] i [[Hellas]]. Farfar hans, rabbinar [[Yosef Carmona]], bytta etternamn til det meir as9 KB (1 302 ord) - 15. april 2020 kl. 14:16
- …ar]] [[1903]] i [[Salonica]] i [[Det osmanske riket]] (no Thessaloniki i [[Hellas]]). </onlyinclude> Han kom frå ein kjent [[sefardím|sefardisk]] familie,8 KB (1 209 ord) - 5. mai 2020 kl. 14:11
- [[kategori:Hellas]]7 KB (1 401 ord) - 26. mars 2020 kl. 05:34
- …marar|romveringarne]] i det åre. I Rom hadde han vokse opp med [[Antikkens Hellas|græsk]] og [[Romarriket|romersk]] daning. Og då han no vart konge, sette9 KB (1 629 ord) - 1. april 2020 kl. 21:28
- …onomi]] som vi òg finn att i de [[ekfonetiske system]]a i India, antikkens Hellas og Roma, Armenia og Israel.10 KB (1 510 ord) - 5. mai 2020 kl. 14:07
- …ar kjent i den greske tida og i [[Romerrike]]t. Ein trur at risdyrking i [[Hellas]] og nærområdet begynte med [[soldat]]ane til [[Aleksander den store]], s10 KB (1 622 ord) - 11. juli 2020 kl. 19:51
- …forstand inkluderer først og fremst jødar frå [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]] og [[Tyrkia]], og i tillegg mange jødar frå [[Italia]], [[Frankrike]],12 KB (1 626 ord) - 16. mai 2020 kl. 17:59
- …nfrå — for eksempel frå [[kenángan|kenaˤanittisk]], [[babylon]]sk, [[Hellas|gresk]] og [[islam|muslimsk]] kultur utan at jødedommen sin integritet har13 KB (1 961 ord) - 7. mai 2020 kl. 03:10
- …opprør i [[Albania]] gikk [[Balkanligaen]] ([[Serbia]], [[Montenegro]], [[Hellas]] og [[Bulgaria]]) til åtak på de ottomanske styrkane i oktober. Albania …åde etter første verdskrigen. Hellas hadde førestillingar om eit nytt Stor-Hellas og okkuperte [[Smyrna]] (dagens Izmir) og området kring. Frankrike okkuper39 KB (6 152 ord) - 5. mai 2020 kl. 14:12
- …mmelegyptisk]], [[babylon]]sk, [[Det persiske riket|persisk]], [[Antikkens Hellas|hellenistisk]] og [[romarriket|romersk]] kultur så vel som [[renessansen]] …[[italiensk jødedom|italiensk]] og [[romaniotisk jødedom|romaniotisk]] ([[Hellas|gresk]]) jødedom.63 KB (10 048 ord) - 5. mai 2020 kl. 14:13