Nordmør

Frå Alnakka.net

Gå til: navigering, søk

Innhaldsliste

Kart over Midt-Norge som viser dei novarande nordmørskommunane i grønt.

Nordmør (utt. ["nɔɽmʌ:r] (Eide), ["nɷ:ɽmʌ:r] (Aure), ["nɷ:rmʌ:r] (Indre Nordmør), ["nɷ:rmø:r] (yngre ndm.)), i nyare tid oftare skreve Nordmøre, er den nordaustligaste delen av Møre og Romsdal fylke og består av kommunane Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Historisk sétt har òg dei nordaustligaste gardane i Hustad sokn så vel som Eidsøra i Nesset kommune og Vinje i Sør-Trøndelag haurt til Nordmør; og i mellomalderen heile Fosen futedømme.

Nordmør utgjer, i lag med Romsdal og Sunnmør, dei tre tidligare futedømma (fogderia som utgjer Møre og Romsdal fylke.

Historie

Vikingtida

Slaga ved Solskjel

Solskjel.png

10.

Haraldr konungr helt liði sínu út ór Þrándheimi ok snøri suðr á Mǿri. Húnþiófr er nefndr konungr, sá er réð fyrir Mǿrafylki; Sǫlui klofi hét sonr hans; þeir uáru hermenn miklir. En sá konungr, er réð fyrir Raumsdali, er nefndr Nǫkkui; hann uar móðurfaðir Sǫlua. Þessir hǫfðingiar drógu saman her mikinn, er þeir spyria til Haraldz konungs, ok fara móti honum, ok hittask uið Solskél; uarð þar orrosta mikil ok hafði Haraldr konungr sigr; suá segir Hornklofi:

Þar suát barsk at borði,
borðhǫlkui rak norðan,
hlífar ualdr til hildar,
hregg, dǫglinga tueggia,
 
ok allsnǿfrir iǫfrar
orðalaust at morði
(endisk rauðra randa
rǫdd) dynskotum kuǫddusk.

Báðir konungar fellu, en Sǫlui komsk með flótta undan; lagði Haraldr konungr þá undir sik þessi tuau fylki ok dualðisk þar lengi um sumarit ok skipaði þar réttum með mǫnnum, en um haustit biósk hann at fara norðr til Þrándheims. Rǫgnualdr Mǿra-iarl, sonr Eysteins glumru, hafði þá of sumarit gǫrzk maðr Haraldz konungs. Haraldr konungr setti hann hǫfðingia yfir þessi ij. fylki, Norð-Mǿri ok Raumsdal, ok fekk honum þar styrk til bæði af ríkismǫnnum ok bóndum, suá ok skipakost at ueria landit fyrir ófriði. Hann uar kallaðr Rǫgnualdr inn ríki eða inn ráðsuinni, ok segia menn, at huártueggia uæri sannefni. Haraldr uar um uetrinn eptir í Þrándheimi.


11.

Eptir um uárit bió Haraldr konungr her mikinn ór Þrándheimi ok sagði, at hann mundi þeim her stefna á Sunn-Mǿri. Sǫlui klofi hafði um uetrinn legit úti á herskipum ok heriat um Norð-Mǿri ok drepit þar marga menn Haraldz konungs, en suma rænta, en stundum um uetrinn hafði hann uerit á Sunn-Mǿri með Arnuiði konungi frænda sínum. En er þeir spyria til Haraldz konungs, þá samna þeir liði ok uerða fiǫlmennir, þuíat margir þóttusk eiga Haraldi konungi heiptir at gialda. Sǫlui klofi fór suðr í Fiǫrðu á fund Auðbiarnar konungs, er þar réð fyrir, ok bað hann liðs, at hann skyldi fara með her sinn til styrks uið þá Arnuið konung — segir hann suá: «Ǫllum er oss siá kostr nú auðsær, at uér rísim allir upp móti Haraldi konungi; munu uér þá hafa gnógan styrk, ok mun þá auðna ráða sigri, en hitt er ella, ok er þat enga kostr þeim mǫnnum, er eigi eru ótígnari at nafni, en Haraldr, at gerask þrælar hans. Þótti fǫður mínum betri sá kostr, at falla í bardaga í konungdómi sínum, en gerask undirmaðr Haraldz konungs.» Kom Sǫlui suá rǿðum sínum, at Auðbiǫrn hét ferðinni, ok dró hann þá her saman ok fór norðr til fundar uið Arnuið konung; hǫfðu þeir þá allmikinn her. Þeir spurðu þá til Haraldz konungs, at hann uar þá norðan kominn. Þeir hittusk fyrir innan Solskél. Þat uar þá siðuandi, er menn bǫrðusk á skipum, at tengia skyldi skipin ok beriask um stafna. Uar þá suá gǫrt; lagði Haraldr konungr skip sitt móti skipi Arnuiðar konungs; uarð sú orrosta in snarpasta, ok fell mikit fólk af huárum tueggium, ok at lykðum uarð Haraldr konungr suá óðr ok reiðr, at hann gekk fram á rausn á skipi sínu, ok barðisk þá suá snarpliga, at allir frambygguar á skipi Arnuiðar hrukku aptr til siglu, en sumir fellu, gekk Haraldr konungr þá upp á skipit, leituðu þá menn Arnuiðar konungs á flótta, en hann siálfr fell á skipi sínu; þar fell Auðbiǫrn konungr, en Sǫlui flýði; suá segir Hornklofi:

Háði gramr, þars gnúðu,
geira hregg uið seggi
(rauð fnýsti ben blóði)
bryngǫgl í dyn Skǫglar,
þás á rausn fyr ræsi
(réð egglituðr) seggir
— æfr gall hiǫrr uið hlífar —
hnigu fiǫruanir (sigri).

Þar fell ór liði Haraldz konungs Ásgautr ok Ásbiǫrn, iarlar hans, Griótgarðr ok Herlaugr, mágar hans, synir Hákonar Hlaðaiarls. Sǫlui uar síðan uíkingr mikill langa hríð ok gerði opt mikinn skaða á ríki Haraldz konungs.


12.

Haraldr konungr lagði undir sik Sunn-Mǿri. Uémundr, bróðir Auðbiarnar konungs, helt Firðafylki. Þetta uar síðla um haust ok gera menn þat ráð með Haraldi konungi, at hann skyldi eigi fara suðr um Stað á haustdegi. Þá setti Haraldr konungr Rǫgnuald iarl yfir Mǿri huáratueggiu ok Raumsdal ok hafði hann þá um sik mikit fiǫlmenni. Haraldr konungr fór þá til Þrándheims.

(Haraldz saga ins hárfagra, K. 10–12)

Mørejarlane

Sist på 800-talet og kanskje nån år inn på 900-talet vart Nordmør, Romsdal og Sunnmør styrt av mørejarlane — først av Rǫgnualdr Mǿraiarl (Ragnvald mørejarl), og da han dødde i 892 av son hans, Þórir iarl þegiandi (Tore teiande). Þórir var trulig den siste av mørejarlane.

Mellomalderen

  • 1329 - Skifte etter Herr Petr i Edœyu.[1]
  • 1339 - Herr Bjarne Erlingsson giftar seg med Rikiza og får Edøy len (Nordmør) av kongen.
  • 1416, 17. april - “en i Tossætro fyrnefnde selde hon þæim fyr en ek hennar fek sem ligger i Surnnadale Skipreida i sudr luthanom Nordmøro”[1]
  • 1422, 16. mars - “Swa hœyrdom mit och ath hon samþycte mæd godhom wilia þæt halfmarkabool jardhar j Stafnæse er ligger j Hæmfne aa Nordmør sæm Þorgiuls *Þorgiulssonar son henne hafde gefuet till fyrnemft commun koorsbrødhra j Nidharose.”[2]
  • 1460, 25. juli - “Þet skall allum godum mannom kunnickt være som þetta bref læsa sea æda høyra, at ieg Oluf Svarte Sogne Præster a Ourom a Normøre, Niclas Stephanson og Torsten Toreson dekn saghom og høyrdom i fyre læsit bref under godra manne insiklo heilom *sigandom saa liudande i greinom og articklom, som herefter stændir. [...] (Ok til sanninda her vm) settjo vi vor indsikle firo þetta udskrifva bref, som giort var i Odden A.D. MCDLX freadagen næsta efter Margretho messo.”[3]
  • 1460, 19. september - Christin Toraldardotter, enkja etter væpnar Herlaug Pederson, sel Aspa-godset til “Hæderverdigosthom Fader og Herra med Gud, Herra Meister Olaf Trondarson Erkebiskop i Tronderheim. I diplomet definerer ho Aspa-godset slik: “... af samligom minom jordom, som mick med retto tilhøyra, og jack frelsaligen haft haver i mina daghe, og liggjande ero a Normør, þe som heita Aspa, Boxaspa, Berg, Leyra, Stein, Tyun med adrom jorda partom, som þertill liggja, og alt kallet er Aspa gods, hucket aarliga renter 12 Spand”[4]
  • 1490, 11. september - I skiftet etter junkar Hans Siurdsson får “Arald Kane paa hwstrws vegne frw Ingerd och hennes syster ffrw Sigrit med thera adru hwartwege parta” blant anna “alth thet gotz i Swrendalen och anderstade i Edøyen lænet som hører til forde arff”.[5]
  • 1506, 22. april - Jøa ved Smøla blir teken over av Domkirkja i Trondheim: “Och forskne Her Otte og Her Niels Henrikson haffua her e moth giffuid under dombkirchen thesa effterskne Jorder, som er Jøyen Vid Siaøllen i Aure Prestegield aa Normøyra og skylder Aarlig j Spand i Landskyld [...]”.[6]
  • 1528, 15. august - “Bekiænnes vi efterskrevne Anders Monsson, Eric Gunderson Olaf Toreson, og Anders Toreson, svorne laugrette mænd paa Nordmør, at vi varom nærværendes og aahørendes at Hustrue Elin Tostens dotter soldte Ærlige og beskedelige manne Tosten Ericson 2 Øris leje, 1 i Aspo og þe andre i *Qvanvog, som var hendes rette odel, med 2 sine Sønners samtycke, og vare þeir baade nærværande paa þen tid.”[7]
  • 1531, 3. desember - “Wij Oluff medtt gwdz naade erchebiisp i Trondem och paffweligh sædis legatt, helsze ether alle gode mend och meynige almwgæ som byggæ och boo i Ffoszennleen, Edøyenn, Romsdalen och Syndmør kierligæ medt gudh och sancte Oluff konnwngh, Kiere wenner giffwe wii ether kierligenn tiilkenne ath høgbaarne ffiirste och mechtwistte herre hær Cristiernn medt gudz naade Norgis Danmarckis och Swergis konnwng etc. waar kieriste naadugiste herre, ær nw kommen tiil Opslo medt ein swor stoor hoop kriigxfolck och alt Søderlandis ær hans naade gongydt tiilhande ygen, och haffwer hans kwngelige matt. skickedt oss nw naagen aapenn breff tiilhande, beffallendis ath wii them skulle lathe forkynne ffor alle hans naadis kiere och troo vnderszaather her nordenn fieldz.”[8]

1500-talet

1600- og 1700-talet

Frametter 1600-talet var Nordmør direkte underlagt Trondheims slottslen. Frå 1658 til 1660 låg heile Trondheims hovudlen, inkludert Romsdals len, under Sverige. I 1662 vart Romsdals Amt oppretta. Dei første åra bestod amtet av Romsdal og Nordmør, men etter kvart kom Sunnmør med òg, og frå 1689 har grensone for amtet og det seinare fylket i grove hovudtrekk vore dei samma.

1800-talet

Dreier Plansje11 2.jpg

1900-talet

Rettsvesen

Tinglag

I mange hundre år var det lokale rettssystemet basert på tinglag. Tinglaga på Nordmør var Mek tinglag, Gjemnes tinglag, Gagnat tinglag, Sunndal tinglag, Brøske tinglag, Halsa tinglag og Vik tinglag.

Politi

Det overordna politidistriktet för området er Nordmøre og Romsdal politidistrikt, som har hovudkontoret sitt i Kristiansund. Lensmannsdistrikta på Nordmør har sidan 1. januar 2005 vore: Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt (Aure, Halsa, Smøla, Surnadal, Rindal), Ytre Nordmøre lensmannsdistrikt (Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes) og Indre Nordmøre lensmannsdistrikt (Tingvoll og Sunndal, og dessutan Nesset i Romsdal).

Nordmøre og Romsdal politidistrikt vart dana da Nordmøre politidistrikt og Romsdal politidistrikt vart samenslegne den 1. januar 2002.

Domstolar

Nordmøre tingrett, med hovudsete i Kristiansund, dekkjer alle nordmørskommunane. Nordmøre tingrett er ein av de ti tingrettane i Frostating lagdømme. Frostating lagmannsrett, som har hovudsetet sitt i Trondheim, har ein av de tre faste rettsstadene sine i Kristiansund.

Språk

Nordmørsdialekten hører til den uttrøndske gruppa av trøndermåla innaför austnorske dialektar.

Fotnotar

  1. Diplomatarium Norvegicum XXI, brev nr. 273
  2. Diplomatarium Norvegicum III, brev nr. 660
  3. Diplomatarium Norvegicum XXI, brev nr. 509
  4. Diplomatarium Norvegicum XXI, brev nr. 510
  5. Diplomatarium Norvegicum VIII, brev nr. 426
  6. Diplomatarium Norvegicum XXI, brev nr. 697
  7. Diplomatarium Norvegicum XXI, brev nr. 753
  8. Diplomatarium Norvegicum VIII, brev nr. 658

Andre kjeldor

Pekarar


Nordmør enkelt transp.png
Romsdal · NORDMØR · Fosen
Aure · Averøy · Eide · Gjemnes · Halsa · Kristiansund · Rindal · Smøla · Sunndal · Surnadal · Tingvoll


GNU-logoen Denna artikkelen er heilt eller delvis basert på artikkelen «Nordmøre» frå Nynorsk Wikipedia og kan kopierast, distribuerast og/eller endrast slik det er sett opp i GNU fri dokumentasjonslisens. För ei liste over bidragsytarar til den opprinnelige artikkelen, sjå endringshistorikk knytt til den opprinnelige artikkelen. För ei liste over bidragsytarar til denna versjonen, sjå endringshistorikk knytt til denna sida.
Personlige verkty