Kristiansund kommune

Frå Alnakka.net

(Omdirigert frå Kristiansund)
Gå til: navigering, søk

63°07′09″ N 7°42′45″ Ø

Kristiansund kommune
Kart
Våpen Bilde
Våpen Bilde
Grunnleggande opplysningar
Kommunenr: 1505
Fylke: Møre og Romsdal
Kommunesenter: Kristiansund
Areal: 87,46 km²
Folketal: 23240 (2008)
Målform: Bokmål
Internettside: www.kristiansund.no
Kristiansund sentrum ligg på tre öyar ved havet. Sjyområdet Bolgsvaet i forgrunnen. Bydelene Innlandet og Nordlandet er nærmast, med Markussundet mellom. Uti havet bryt havet mot skjergarden ved Grip.
Foto: Harald Oppedal

Kristiansund kommune er ein bykommuneNordmør i Midt-Norge med 23 240 innbyggjarar. Kommunen er omgjeven av hav og fjordar. Mot nord ligg Atlanterhavet. I nordaust ligg Smøla kommune; austom Talgsjyen ligg Aure kommune; søraust för Freifjorden ligg Tingvoll kommune; i sør ligg Gjemnes kommune og vestom Bremsnesfjorden ligg Averöy kommune.

Sjølve byen Kristiansund ligg ut mot havet på tre öyar. Den eldre ladestaden Lille-Fosen fikk offisiell bystatus den 29. juni 1742 under namnet Christianssund. De tre öyane har eit areal på 22 km².

Kristiansund kommune er ein ny kommune som frå 1. januar 2008 er samenslutta av gamle Kristiansund kommune og gamle Frei kommune, og har eit areal på 87 km².

Det er hamna, og plasseringa langs skipsleida som har skapt byen Kristiansund. Byen vaks fram gjenom fiske og kleppfiskproduksjon, medan dagens økonomi først og fremst er sentrert rundt olje- og gassverksamheita på Haltenbanken. Kristiansund huser Republikken Latvias konsulat for Møre og Romsdal fylke.

Innhaldsliste

Geografi

Kart frå 1911
Fil:Map over KSU.png
Sentrumsområdet av Kristiansund.

Freiøya med sine 62,5 km² er den störste øya i Kristiansund kommune. Kring Freiøya er det fleire mindre øyar, som Flatsetøya, Husøya, Fuglöya, Hansøya, Rensvikholmen, Amundøya og Brattøya. På Frei ligg det høgaste punktet i kommunen, Freikollen, 629 moh.[1]

Kristiansund sentrum ligg fordelt på tre øyar: Nordlandet, der Kvernberget ligg, er den störste øya. Den nest störste øya består av to samenhengande «land»: Kirklandet og Gomalandet som er geografisk atskilt ved Vågen og eit dalsøkk eller eid frå inst i Vågen. Innlandet er den minste av dei tre øyane i byen Kristiansund.

Innlandet og Kirkelandet er förbundne med Sørsundbrua, medan Gomalandet og Nordlandet er förbundne med Nordsundbrua. Den gamle bybebyggelsen er fordelt på alle dei tre øyane, mens sjølve forretningssenteret ligg på Kirklandet. Eit nytt sentrum har vakse fram på Nordlandet, blant anna med Futurasenteret, eit stort kjøpesenter. Omsundbrua förbind Nordlandet med Frei.

Øya Skorpa er ein del av byen òg, arealet til Skorpa er faktisk större enn arealet til Innlandet. Skorpa har bruförbindelse over til Gomalandet. På Skorpa er det planlagt ei stor utbygging med nye boligar.

Øya Grip som ligg uti havet nordom byen vart innlemma i Kristiansund kommune i 1964. Fiskeværet Grip var ein tettstad med eiga kirkje alt i mellomalderen.

I byhistorien blir Kristiansund omtala som “byen på de tre øyene”. Ein kristiansunder omtalar heller heimbyen som byen med fire land: Kirk(e)landet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet. Kring hamna ligg fire markante land. At to av dem er forbundne med eit smalt eid (slik at de utgjer éi øy til samen) med vår tids havnivå, förhindrar ikkje at de blir omtala som to land.

Fjordar og vatn

Bremsnesfjorden ligg vestom Kristiansund kommune, i aust ligg Talgsjyen, og Freifjorden ligg i sør og søraust. Nordom Kristiansund er det vestlige utløpet av Trondheimsleia.

Bolgsvaet og Omsundet skil öya Frei frå Innlandet og Nordlandet. De tre innløpa til Kristiansund hamn går gjenom Sørsundet, Markussundet og Nordsundet. Vågen har vore ein viktig del av hamneområdet i Kristiansund by — særlig i seglskutetida.

Klima

Klimaprofil för Kristiansund
janfebmaraprmaijunjulaugsepoktnovdes
 
 
100
 
2
-1
 
 
82
 
3
-1
 
 
84
 
5
1
 
 
71
 
7
2
 
 
55
 
12
7
 
 
62
 
13
9
 
 
89
 
16
11
 
 
94
 
16
11
 
 
160
 
12
8
 
 
159
 
9
5
 
 
130
 
5
2
 
 
139
 
3
0
Temperaturar i °C
Nedbør i mm

Kristiansund kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommar. Vêret varierer ein god del frå ytre og nordligaste del av kommunen til den indre og sørligaste delen som ligg skjerma frå havet av høge fjell. I perioden 1960–1990 var august gjenomsnittlig den varmaste månaden med ein middeltemperatur på 13,0 °C, medan januar var kaldast med 1,1 °C. I samma perioden var september den mest nedbørrike månaden med gjenomsnittlig 160 mm, medan mai var törrast med 55 mm nedbør. Målestasjonen ligg sentralt i gamle Kristiansund kommune.

Samfunn

Fil:Tettsteder i Kristiansund.jpg
Tettstader i Kristiansund kommune. Utsnitt av kart frå SSB.
Fil:Kirkirk-profil-P7130111.JPG
Kirklandet kirkje blir rekna som eitt av de første verkelig moderne kirkjebygga i Norge

Tettstader

Tettbebyggelsen i byen ligg på øyane Kirkelandet, Innlandet, Skorpa og Nordlandet; dessa tettbebyggelsane blir rekna som éin samenhengande tettstad av SSB. Folketalet i denna tettstaden er noko over 17 000.[2]

Freiöya er det éin större og tre mindre tettstader. Den störste, Rensvik, var tidligare administrasjonssenter for Frei kommune med 2 058 innbyggere.[2]. På austsida av öya ligg Kvalvåg med 231 innbyggjarar og Solsletta med 625, medan 474 bur på Storbakken som ligg på sørsida av Freiøya.

Religion og livssyn

Kristendom

Grip stavkirkje er den eldste kirkja i kommunen og ligg på det tidligare fiskeværet Grip. Stavkirkja er frå 1400-talet.

Kirklandet kirkje er den nyaste kirkja i kommunen og ligg sentralt på hovudøya Kirklandet som siste brikke i gjenreisinga av byen etter den tyske bombinga under andre verdskrigen. Kirklandet kirkje er et hovudverk i moderne norsk kirkjearkitektur, og ho ligg plassert øvst i ein akse gjenom Øverparken med Freikollen som fondmotiv. Vår tids kirklandskirkje er den tredje i rekkja. Ei kirkje frå 1700-talet vart reva midt på 1800-talet för å gje plass til ei stor kirkje i nygotisk stil i Øverparken. Denna kirkja att brann ner under bombinga i 1940.

Nordlandet kirkje ligg på øya Nordlandet, og er ei av de få bygningane i denna bydelen som ikkje brann ner i aprildagane 1940. Kirkja er i hogd stein og vart oppført i 1913–1914.

Frei kirkje er bygd 1897 i nygotisk stil og ligg lengst sør på Freiøya.

Betania Kristiansund er ei frikirkjelig menigheit tilslutta den norske pinsebevegelsen. Betania Kristiansund vart stifta i 1936.

St. Eystein kirkje er en katolsk kirke som ligg sentralt på Kirklandet. Den første kirkja brann ner ved bombinga i 1940, medan dagens kirkje vart bygd i 1958. St. Eysteins menigheit vart oppretta i 1934 og dekkjer den katolske kirkja på Nordmør.

Jødedom

Buddhisme

Islām

Humanetikk

Andre religionar og livssyn

Utdaning og media

Totalt er det ni barneskular i Kristiansund kommune. Allanengen barneskole og Dalabrekka barneskole ligg på Kirkelandet, Gomalandet barneskole ligg på Gomalandet, Nordlandet barneskole og Dale barneskole ligg på Nordlandet, Innlandet barneskole ligg på Innlandet, medan Rensvik skole, Frei skole og Bjerkelund barneskole ligg på Frei.

Det finst tre ungdomsskular i kommunen. Nordlandet ungdomsskole og den nyare Atlanten ungdomsskole ligg begge innaför den gamle bygrensa, medan Frei ungdomsskole ligg i tettstaden RensvikFreiöya.

Byen har to vidaregåande skular: Den studieförberedande Atlanten vgs. og den yrkesfaglige Kristiansund vgs..

Avisa Tidens Krav vart etablert i 1906 og er einerådande i byen etter at Romsdalsposten gikk inn i 1980-åra. Tidens Krav sender òg lokal-TV med TKTV som sendar på TV Nordvest sine frekvensar på Nordmør.

Samferdsel

Fil:Kristiansund Airport.png
Kristiansund lufthavn, Kvernberget, stamlufthamn som knyter Kristiansund samen med fleire större norske byar
Sundbåten «Rapp» ved Nordlandet. Gomalandet i bakgrunnen.
Foto: Olve Utne (2009).

Hamna er det eigentlige sentret — og eksistensgrunnlaget — til byen. Hamna har tre innseglingsløp. Sundbåten driv lokal passasjertrafikk mellom de fire landa i byen.

Kristiansund har anløp av hurtigruta to gonger kvar dag. Kystekspressen trafikkerer hurtigbåtruta Kristiansund–Trondheim.

Ein undersjøisk tunnel, Atlanterhavstunnelen, vart opna i desember 2009 og gjev vegförbindelse til Bremsnes i Averøy kommune. Tunnelen gjev vidare förbindelse til Atlanterhavsvegen til Hustadvika. Til nabokommunen i nordaust, Aure kommune, går det stadig bilferje i ferjeruta Seivika–Tømmervåg.

Heilt fram til sist på 1900-talet hade ikkje Kristiansund fastlandsförbindelse. Tidlig i 1950-åra vart idéen om ein undersjøisk tunnel lansert, og hausten 1992 vart Krifast opna. Kristiansund og Frei sin fastlandsförbindelse består av Freifjordtunnelen under fjorden frå Flatsetöya ved Frei til Bergsöya i Gjemnes kommune og derifrå att hengebru over fjorden til Gjemnes i retning Molde. Frå Bergsöya er det flytebru austover mot Straumsnes i retning Sunndalsøra og Trondheim.

Frå Kristiansund er det bussförbindelse blant anna til Trondheim, Sunndalsøra, Oppdal og Molde.

Frå Kristiansund lufthamn, Kvernberget er det daglige flyavgangar til Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund og Kristiansand. Kvernberget lufthamn har òg ein helikopterbase for oljeverksamheitaHaltenbanken.[3]

Første gongen Kristiansund fikk flybesøk var den 3. september 1919, da eit sjøfly besøkte byen.

Næringsliv

Kleppfisk har vore eit av fundamenta i Kristiansunds næringsliv.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen

I dag blir næringslivet i Kristiansund dominert av olje- og gassverksamheita på Haltenbanken. Oljeforsyningsbasen Vestbase er viktig i denna samenhengen, samen med flyplass og helikopterbase.

Skipsbygging, fiske og fiskeföredling har vore viktige næringsvegar i byen. I 1980 hade byen framleis tre store skipsverft.

Kleppfiskproduksjon var lenge hovudnæringa i Kristiansund og det som gjorde byen kjent — ikkje berre i Norge, men først og fremst i de landa som kleppfisken blir eksportert til. Firmaet Lorenz A. Lossius AS produserer og eksporterer framleis kleppfisk frå Kristiansund og har produksjonslokale og kontor på Innlandet. Kleppfisken har inspirert kulturlivet i byen òg, og Operaen Donna Bacalao, som vart oppsett i Kristiansund for første gong i 2008, har sitt motiv frå arbeidslivet og klassemotsetningane på fiskberga.

Fiskefeitt gav grunnlag för varig industriverksamheit med produksjon av margarin og såpe. Goma fabrikker starta margarinproduksjon frå Vågen i 1900. I 1930 vart produksjonen omlagt til såpeprodukt. Margarinproduksjonen vart seinare utfasa, og i 1976 flytta fabrikken til det nye industriområdet på Løkkemyra. Selskapet byta namn til Ello före det fusjonerte med Lilleborg i 1995, og i dag er namnet Lilleborg AS, avd. Ello. No produserer fabrikken produkt som Lano og Solidox.

Jonas Eriksen AS er ein tradisjonsrik skipshandel og jarnvareförretning i bysenteret.

Historie

Steinalder og vikingtid

Det første funnet frå eldre steinalder i Norge vart gjort ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund så tidlig som i 1909 av Anders Nummedal. Fosnakulturen fikk namnet sitt etter byen på Nordmør og går helt tilbake til rundt 8000 fvt. Dessa ytre områda vart tidlig isfrie, og i havet fanst det rikelig med føde. Folk kan ha budd på Nordmørskysten före istida var slutt. Dessutan var det tilgang på flint og andre harde bergartar. I Kristiansund er det òg hellerar med spor etter veidefolk frå yngre steinalder. [4]

Den her artikkelen er ikkje ferdig omsett enno.
Fil:Bautasteiner på Freidarberg.jpg
Bautasteiner på Freidarberg
Fil:1967Grip2.jpg
Fiskeværet Grip var lenge landets minste kommune, men ble fra 1964 en del av Kristiansund.
Foto: Frode Inge Helland
Fil:Christiansund031.jpg
Kristiansund i 1840-årene. Bildet er et litografi fra boken Chr.Tønsberg Norge fremstillet i Tegninger som kom ut i 1846-48.

Slaget på Rastarkalv er kjent fra Snorres kongesagaer. Slagstedet fra år 955 ligger på sørsiden av øya Frei. Kong Håkon den gode kjempet mot Eirikssønnene som hadde støtte fra Danmark.

Det er 15 meter lange skipsrøyser på Rastarkalv.

Nordisk mellomalder

Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra Norge i middelalderen, gjennombruddet foregikk på 1100-tallet. Fiskeværet Grip var et av produksjonsstedene. Kysten utenfor Nordmøre var et viktig gyteområde for skrei, og var naturgrunnlaget for et viktig fiskeri på seinvinteren. Det er grunn til å tro at fiskeværet på denne tiden hadde fast bosetning, og at tilreisende fiskere fra fjordene innenfor var sesongarbeidskraft i den viktigste fisketiden. I middelalderen var Grip den eneste tettbebyggelsen i det som i dag er Kristiansund kommune med blant annet erkebiskopen i Nidaros som væreier. Stavkirken er et viktig kulturminne fra denne tiden og bl.a. alterskapet forteller om handelsforbindelsene til Hansabyene i Nord-Tyskland. Men fiskeværet hadde ingen plassering som kunne utvikles til en by, og på 1500-tallet ble det stadig dårligere lønnsomhet i fiskeriene. Nå var det fjordbygdene som hadde den mest etterspurte ressurs, nemlig skog.

Skipsleia og ei god hamn er grunnlaget for byens eksistens, og hamna i Lille-Fosen er kjent så langt tilbake som det finst kjeldor. Fosna gard i Vågen blir rekna som utgangspunktet för byen, men det er osikkert i kva grad det var fast busetting kring hamna alt i mellomalderen.[5]

Ladestedet Lille-Fosen

1600-tallet utviklet det seg en liten tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Her opprettet staten tollstasjon for å kontrollere trelasthandelen på Nordmøre. Stedet fikk status som ladested underlagt Trondheim, et sted med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer. 1600-tallet kalles for hollendertiden i Kristiansunds historie. Nederlandske sjøkart fra denne tiden har mange navn langs fjordene på Nordmøre. Det var trelast nederlenderne var interessert i. Tollstedet i ladestedet ble først og fremst opprettet for å kontrollere trelasthandelen. De første kjøpmennene i Lille-Fosen handlet med trelast, tørrfisk og sild.

I 1690-årene brakte nederlenderen Jappe Ippe med seg kunnskaper om produksjon av klippfisk til Norge. Den 11. august 1691 fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av klippfisk i ladestedet Lille-Fosen og på Tustna. Etter noen år måtte han gi opp.

I 1733 hadde Lille-Fosen besøk av Christian VI og dronning Sophie. Noen år senere skulle han, tross protester fra kjøpmennene i Trondheim og Bergen, gi bystatus og bynavn til ladestedet på Nordmøre.

Kjøpstaden Christiansund

Den 29. juni 1742 fikk ladestedet bystatus og nytt navn, Kristiansund, av kong Christian VI. Byen utviklet seg hurtig og ble en viktig by i forhold til fiskehandel. Dette trakk utlendinger til byen, spesielt briter.

Skotten John Ramsay vare en av de som igjen tok til med klippfiskproduksjon, og midt på 1700-tallet utviklet dette seg til en stor virksomhet. De mest driftige av kjøpmennene i Kristiansund skaffet seg kontroll over alle ledd i klippfiskproduksjonen: De kjøpte opp fiskeværene og innførte et system som ble kalt for værtvang. De tok i mot fangsten og sto for produksjonen av klippfisk, og de var eksportører. Klippfisk var på denne tiden ukjent i norsk matstell. Klippfiskproduksjonen var arbeidsintensiv, og krevde spesielt mange hender i tørkesesongen på våren og sommeren. Fisken skulle saltes og vaskes, før den skulle saltes igjen og vekselvis tørkes og presses på fiskbergan. Milnbrygga og Milnbergan, midt i Kristiansund sentrum, er viktige kulturminner fra denne tiden.

Klippfisken skulle eksporteres, og de mest velstående kjøpmennene kunne skaffe seg egne skip. I årene etter 1776 bygde byen opp en stor skipsflåte med flere skipsverft og reperbaner. Kompetanse på skipsbygging ble hentet fra København. Videre fram mot 1806 hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført store rikdommer.

I 7.juli 1808 ble Kristiansund angrepet av engelske krigsskip, Cygnet og korvetten Tartar. Angrepet ble slått tilbake fra byens kanonbatterier. Flere hus i byen fikk skader, og en ble drept.

Spansketida

Spansketida kalles perioden fra 1830 og utover på 1800-tallet da spanske skip kom til Kristiansund for å kjøpe klippfisk direkte fra kjøpmennene i Kristiansund. Denne perioden var viktig for utviklingen av byens næringsliv. Det var de spanske sjøfolkene som besøkte Kristiansund som gies æren av å ha innført bacalao til byen.

Midt på 1800-tallet ekspanderte klippfiskproduksjonen ut over det fiskeriene på Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ga av råstofftilgang. Byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser, til denne trafikken. Markedet ble også utvidet, bl.a. til Amerika. Byens klippfiskkjøpmenn tjente godt og Nicolai H. Knudtzon ble på slutten av 1800-tallet regnet som Norges rikeste mann.[6]

Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en vakker by med mange store kjøpmannsgårder og sjøboder eller brygger.

Norskdomsbevegelsen satte preg på byen på Nordmøre på begynnelsen av 1900-tallet. Hotel Fosna med Kaffistova var et viktig møtested for tilhengerne av at Kristiansund skulle få sitt gamle navn tilbake: Fosna.

Andre verdskrigen

Fil:Kristiansund N.jpg
Nordlandet kirkje var eitt av få större bygg som overlevde bombingen i 1940
Fil:Kaibakken 1.JPG
Kaibakken var et viktig element i gjenreisningsbyen Kristiansund. Fjellene på Tustna er trukket inn av arkitekten som et bevisst motiv i byens hovedgate.
Foto: Harald Oppedal

I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly og mesteparten av den gamle trebebyggelsen ble ruiner. Under krigen startet Brente steders regulering planleggingen av gjenreisingen, men lite kunne likevel bli bygget under krigen. De fleste innbyggerne som hadde blitt bostedsløse måtte bo i brakker til krigens slutt..

Den tyske okkupasjonsmakten hadde også vesentlige anlegg i kommunen, bl.a. Kvalvik fort østligst på øya Frei.

Gjenreisinga

Kristiansund ble etter krigen gjenreist som en by med markant gjenreisningsarkitektur i en nøktern funkisstil. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt omregulert. Den gamle trebyen med en selvgrodd struktur på ferdselsårer og eiendomsgrenser ble erstattet av rette gateløp. Kirkelandet ble nå dominert av Kaibakken, en bred ny gate som forbinder kaiene med øvre bydel. Arkitekturens akser er rettet mot storslagne naturmotiver som Freikollen og Jørgenvågsalen i nabokommunen Aure. I sentrale boligstrøk ble enkelte hus utstyrt med klassistiske detaljer som dørportaler. I enkelte gater (Vuggaveien) ble det oppført ferdighus som ble sendt fra Sverige som nødhjelp.

Fil:Sildetiden Kristiansund.jpg
Sildefiske og handel ved Kristiansund havn

1950-åra var prega av gjenreising og eit rikt sildefiske om vintrane. På denna tida hade byen ein trålarflote òg, som skaffa råstoff til kleppfiskproduksjonen.

Reisinga av Kirklandet kirkje i 1964 markerte at gjenreisinga var sluttført.

Kommuneregulering

1. januar 1964 skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge. Grensone vart endra som følgje av overgang fra sjyvegs til landevegs kommunikasjon. Mindre kommunar vart samenslegne til större einheiter. Grip som da var landets minste kommune, vart innlemma i Kristiansund. Deler av Nordlandet hade fram til da vore del av davarande Bremsnes kommune, men vart overført til Kristiansund i 1964. Samtidig vart Bolga og Vadsteinsvik på Frei overført frå Bremsnes til Frei kommune.

Kommunane Kristiansund og Frei vart samenslegne etter folkeavstemming den 1. januar 2008. I Kristiansund vart resultatet 95,5 % ja-stemmar og 4,5 % nei-stemmar, og på Frei vart resultatet 1330 ja-stemmar (51,5 %) og 1252 nei-stemmar (48,5 %).

Politikk

Se også Liste over ordførere i Kristiansund (Frei)

Kommunestyret i den nye Kristiansund kommune har fra 2008 45 representanter. Per Kristian Øyen fra Arbeiderpartiet ble i 2007 valgt til Kristiansunds ordfører.

Kristiansund var i en lengere periode midt på 1900-tallet en kommune styrt av et rent arbeiderpartiflertall. I 1990-årene ble Høyre det dominerende partiet, med et flertall for de blå partiene. Ved det første valget til den nye storkommunen i 2007 fikk Arbeiderpartiet igjen ordføreren, og over 46 % av stemmene.

Mal:Infoboks valg

Kultur

Ord, våpen og maskot

Byvåpenet

Byvåpenet blir blasonert: I blått ein klöyvd spiss over bjelkar i bølgjesnitt. På detta tre fiskar, alt sølv. I beskrivelsen av våpenskjoldet trykt i privilegiebrevet heiter det Hvori forestilles et Vandløp af en høi Klippe, imot hvilket springer laks. Året for grunnleggelsen av kjøpstaden Christiansund (1742) er også inkludert, noe som er svært uvanlig i norske byvåpen. På byvåpenets øvre rand er det en femtindet murkrone i gull. Våpnet er laget i København, og heraldikerens manglende geografikunnskap om Kristiansund i forhold til de omlandet det er trolig forklaringen på at kommunen uten en eneste lakseførende foss har fått dette i kommunevåpnet[7]

Byens flagg har byens våpen på en hvit flaggduk, og flagget er i størrelsesforhold 8:11.

Til Kristiansunds 200-års jubileum i 1942 kunne første bind i den store byhistorien (som i dag er på seks bind) presenteres, forfattet av historikeren Arne Odd Johnsen. Jubileet for byen på de tre øyene ble ellers feiret under trøstesløse forhold. Fremdeles lå hele sentrum i ruiner etter bombingen 1940.

I anledning 250-årsjubileet til Kristiansund i 1992, fikk Kristiansund sin egen maskot. Maskoten kalles klippfiskkjerringa, tegnet av grafiker Tor Johansen. En statue av klippfiskkjerringa er å finne på piren i Kristiansund sentrum på Kirkelandet. Den ble laget av billedhuggeren Tore B. Skjølsvik, og avduket av Dronning Sonja den 29. juni 1992.

Fil:Thon Hotel Kristiansund.jpg
Innlandet er Kristiansunds eldste bydel, hvor blant annet Tahitifestivalen holdes

Kristiansund har en egen bysang, «By ved hav», skrevet av Paul Ohrvik og satt til musikk av Edvard Bræin.

Kristiansunderne har lang tradisjon for matretter som bacalao, blandaball og fishan. Innbyggernes kjærlighet til blandaball har gitt byen tilnavnet Baillsund.

Operabyen

Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen[8] i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i hele 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo. Hvert år i februar arrangeres operafestukene i Festiviteten.[9] I 2002 mottok festivalen Reiselivsbedriftenes Landsforening i Møre og Romsdal sin heiderspris.[10]En av byens kjente var revyforfattere var Paul Ohrvik. Etter krigen gikk haun uner oppnavnet "Puck".

Festivaler

Hvert år arrangeres bacalaofestival i Norsk klippfiskmuseum, og her konkurrerer byens bacalaokokker om å by på byens beste bacalao.

Tahitifestivalen er Kristiansunds musikkfestival, og arrangeres på øya Innlandet. Ildsjelen bak festivalen er Frode Alnæs, som arrangerte den for første gang sommeren 1999. Alnæs kjøpte cafeen Dødeladen på Innlandet på slutten av 1990-tallet, og ønsket i den forbindelse å skape entusiasme rundt bydelen, som tidligere ble kalt Tahiti.[11] I 2006 var det konserter med blant andre Madrugada, Åge Aleksandersen og Sambandet, Kari Bremnes Trio, Lynni og Frode, D'Sound, Bigbang og Di Derre.[12]

Nordic light er en fotofestival som arrangeres i Kristiansund. Festivalen ble for første gang arrangert sommeren 2006, og inneholdt blant annet foredrag og fotoutstillinger over hele byen.

Museum

Norsk klippfiskmuseum ligg på Milnbrygga.
Foto: Harald Oppedal

Nordmøre Museum har hovudsete i Kristiansund og er senter for den konsoliderte museumsverksamheita på heile Nordmør. Muséet har sine røter i Kristiansund Museum som vart oppretta i 1894. Museet har fleire förmidlingsarenaer i Kristiansund, bl.a. Norsk klippfiskmuseum som held til i ei autentisk kleppfiskbryggje frå 1700-talet. Her blir alle sidone ved kleppfiskproduksjonen i byen framvist. Mykje av museumsverksamheita i Kristiansund er lokalisert til det gamle hamneområdet Vågen, der Mellemværftet er eit bevart seglskuteskipsverft i förbindelse med kleppfiskverksamheita. Nordmøre Museum har fleire bygningar kring Vågen.

Kristiansund brannmuseum er muséet för brannvesenet i Kristiansund; ein kjørbar brannbil er hovudattraksjonen der.

Viken gård er eit museum som viser eit tradisjonelt småbruk på Freiöya.

Idrett

Utdjupande artikkel: Idrett i Kristiansund

Kristiansund har fleire klubbar og föreningar innaför idretten; sentralt står Idrettslaget Braatt frå 1914. Klubben er ein av Norges fremste i bryting og sendte blant anna Karl Pedersen og brørne Arne og Robert Gaupseth til Sommar-OL i mellomkrigstida. Kristiansund har òg ein lang tradisjon för svømming med fleire reine svømmeklubbar og med svømmeaktivitetar i idrettslag som driv organisert svømming i Atlanterhavsbadet.

Den störste lokale fotballklubben er Clausenengen Fotballklubb, som har fostra fleire talent, inkludert Ole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum og Øyvind Leonhardsen, som senare har hamnat i utlandet.

Verdt å sjå

Nordlandet kirkje er ei steinkirkje i jugendstil (b. 191314) og ei av de bygningane som greidde seg gjenom den tyske bombinga av byen under andre verdskrigen.
Foto: Olve Utne, 2009.
Mellemværftet er eit verft frå seglskutetida som framleis er i drift.
Foto: Olve Utne, 2007.

Det fråflytta fiskeværet Grip er ein populært stad å besøkje för turistar til Kristiansund.

Sundbåtane er ei passasjerferje som går i rute mellom de fire öyane/landa. Båten tek kring 40 passasjerar og er stadig eit populært transportmiddel i Kristiansund. Sundbåtselskapet vart oppretta i Kristiansund i 1876,[13] og er dermed verdas eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift.[14]

Stormvarselet på Bjørnehaugen er Norges einaste stormvarsel i daglig drift i dag. Det gjev signal om kuling eller storm og er synlig frå store deler av byen. Opprinnelig var varslet først og fremst mynta på mannskap ombord i skip på hamna.

Ein årlig tradisjon före jul er pepparkakebyen. Husa i byen blir da bygd av pepparkake. I 2007 vart pepparkakebyen oppsett i gamle Langveien ungdomsskole. Initiativtakar er sentrumsföreninga (Kristiansund sentrum), og alle som vil kan bidra. Barnehagar og skular blir spesielt oppfordra til å vara med.

Kulturminne

Vågen i Kristiansund er eit hamneområde med mange interessante kulturminne og museum frå fiskerihistoria ått Kristiansund. Her ligg blant anna de gamle kjøpmannsgårdane Brodtkorpgården og Christiegården, bødkerverkstedet Woldbrygga og klippfiskbryggja Hjelkrembrygga; her finn du Mellemværftet og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum.

Bydelen Innlandet vart mindre ramma av den tyske bombinga i 1940 enn resten av sentrum. Derför er det her ein kan oppleva samenhengande bymiljø frå gamle Kristiansund. Hønebukta, Sjursvika og Lossiusgården er verna bygningsmiljø.

Gjenreisningsbyen med Kaibakkan er det gamle sentrum og byen sin tusenårsstad, planlagt gjenreist under andre verdskrigen og oppført i åra etter krigen i funkisstil. Kirklandet kirkje var siste brikke i gjenoppbygginga av byen.

Atlanterhavsvegen Bud–Kristiansund er eitt av pilotprosjekta i Verdiskapingsprosjektet til Riksantikvaren.

Turområdet rundt Vanndamman og Varden på Kirklandet er mykje bruka.

Venskapsbyar

Samarbeidet mellom de fire nordiske byane begynte i 1948, og ein viktig del av samarbeidet har vore Nordiske Dagar — ei idrettsturnering som alternerner mellom byane. Born og ungdommar frå de fire byane er deltakarar. Turneringa hade 60-årsjubileum i 2008 og markerte detta under Nordiske Dagar i Kristiansund samma året.

Kjente kristiansunderar

Industri- og förretningsfolk

Politikarar og militære

John Moses d.y. (1781–1849)

Författarar og vitskapsfolk

Geistlige og advokatar

Fil:Solveig Fiske.jpg
Biskop Solveig Fiske i Hamar bispedømme er frå Frei
Foto: Kirkens informasjonstjeneste

Musikarar, komponistar og dansarar

Fil:Belden.jpg
Songstjerna Mads Belden er frå Kristiansund

Idrettsfolk

Fil:Solskjaer cropped.jpg
Fotballstjerna Ole Gunnar Solskjær er fra Kristiansund

Sjå òg

Litteratur

Referansar

  1. Mal:Kilde www
  2. 2,0 2,1 Mal:Kilde www
  3. www.kvernberget.net/rutetabell0910.pdf Kvernberget.net rutetabell]
  4. Marit Holme Mehlum: «Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund», i Årbok for Nordmøre Museum 1995.
  5. Mal:Kilde www
  6. http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_174842.pdf
  7. Kommunal Rapport 4. desember 2008
  8. http://www.geocities.com/hh042004/oik.html
  9. Mal:Kilde www
  10. Mal:Kilde www
  11. Mal:Kilde www
  12. Mal:Kilde www
  13. Svein Erik og Tor Olsen: Sundbåten : folk over havna – fra fergemenn til Angvik. Kristiansund, 2005.
  14. http://www.sundbaten.no/ “...Den er byens kulturminne og verdens eldste selskap for kollektivransport...”

Pekarar


Nordmør enkelt transp.png
Romsdal · NORDMØR · Fosen
Aure · Averøy · Eide · Gjemnes · Halsa · Kristiansund · Rindal · Smøla · Sunndal · Surnadal · Tingvoll


GNU-logoen Den her artikkelen er heilt eller delvis basert på artikkelen «Kristiansund» frå Bokmålswikipediaen og kan kopierast, distribuerast og/eller endrast slik det er sett opp i GNU fri dokumentasjonslisens. För ei liste over bidragsytarar til den opprinnelige artikkelen, sjå endringshistorikk knytt til den opprinnelige artikkelen. For ei liste over bidragsytarar til den her versjonen, sjå endringshistorikk knytt til den sida.
Personlige verkty