Glückstadt
|
Glückstadt (ty.) eller Glykstad (da.), òg stundom kalla Lykstad på dansk, er ein by ved nedre Elben i Holsten i det novarande Tyskland.
Historie
Glückstadt vart grunnlagt i 1617 av Christian IV, konge av Danmark og Norge og hertug til Slesvig og Holsten. Målet var å etablere ein konkurrent til byen Hamborg, og han skulle vara ein oinntakelig festnings- og hamneby ved den nedre (nord-vestlige) delen av Elben. Befestninga vart fullført i 1620. Kongen prøvde å lokke dit innbyggjarar dels ved å gje handelsprivilegium, dels ved å gjera han til hovudsete for den kongelige delen av hertugdømma, og dels ved å lova religionsfriheit. Det sistnemnte førte med seg at det kom portugisarjødar; nederlandske reformerte, remonstrantar og mennonittar; og katolikkar til Glückstadt.
Islandshandel og grønlandshandel
I perioden 1627–1639, da Hans Nansen residerte i byen som salsledar for det Islandske Compagnie, var Glückstad stabelstad for islandshandelen. I 1671 sette så borgarskapet i byen i gang med grønlandsfart, som fortsette til innpå 1700-talet.
Elbtollen
1628 innførte Christian 4. elbtollen, som alle passerande skip (ikkje minst til og frå Hamborg) måtte betala. Elbtollen stod ved lag fram til 1645.
Skipsbygging
Alt på 1600-talet vart det dreve skipsbygging i Glückstadt. På 1700-talet vart desse fartya bygd:
- 1766: 1 evert (3½ lestar),
- 1777: 1 evert (8 lestar),
- 1778: 2 evertar (11½ lestar),
- 1780: 1 evert (4 lestar),
og dessutan fleire skip bygd mellom 1786 og 1815.
På 1700-tallet var det minst 3 skibsbyggmeistrar i Glückstadt: Johan Meinertz (frå 1730), Schröders og Thiedemanns værft (frå 1779) og Claus Seeman (i alle fall frå 1787). I 1799 til 1803 var det minst 25 faste arbeidarar på verfta. Dessutan var det 4 reipslageri kring år 1800.
Krigshendelsar
Byen vart beleira og angrepen fleire gonger under dei mange krigane som herja på 1600-talet, og som Danmark–Norge under Christian IV var involvert i. Under keisarkrigen motstod byen i 1627–28 ei femten vekkor lang beleiring som vart leda av hertug Johann Tserclaes Tilly.
Fram til 1710, da det vart reve, stod Glücksburg slott[1] i byen. Her vart hertug Frederik (da fyrstbiskop av Bremen og Verden, seinare Frederik III av Danmark) sitt bryllaup med Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg feira i 1643.
Regjeringskanselliet
I 1648 oppretta Frederik III eit regjeringskanselli som fikk sete i Glückstadt. Statthaldaren og regjeringskanselliet vart eit mellomledd til Det tyske kanselliet i København. Da den gottorpske delen av Slesvig 1675–79, 1684–89 og endelig frå 1713 vart föreint med den kongelige delen, vart regjeringskanselliet delt i eit slesvigsk kanselli, Justitskancelliet på Gottorp Slot, kalla Overretten på Gottorp, og eit holstensk kanselli som vart varande i Glückstadt, og som òg vart kalla Overrett.
På grunn av at regjeringskanselliet låg i Glückstadt, vart byen hovudstad for den kongelige delen av Holsten (motsett den gottorpske delen). Etter dét vart Holstein-Glückstadt (på dansk Holsten-Lykstad) det offisielle namnet på den danske kongen sine besittelsar i Holsten. Fram til Preussen annekterte Holsten i januar 1867 var dei danske kongane hertugar av Holstein-Glückstadt; men for Christian IX av Danmark (1863-1867) sin del vart det likevel berre ein tom tittel.
Napoleonskrigane
I 1814, heilt mot slutten av napoleonskrigane, måtte byen kapitulere, og befestninga vart øydelagt. Byen vart frihamn i 1830.
Folkevekst på 1800-talet
Innbyggjartalet vaks i begynnelsen av 1800-talet:
- 1803: 5.178 innbyggjarar,
- 1835: 5.988 innbyggjarar,
- 1840: 5.939 innbyggjarar,
- 1845: 5.884 innbyggjarar,
- 1855: 6.145 innbyggjarar.
Etter 1864
Etter krigen i 1864 vart byen, i lag med resten av Slesvig-Holsten, ein del av Preussen.
Religion og livssyn
Kristendom
Jødedom
Portugisarjødane i Glückstadt fikk løyve til å byggje esnoga i 1630. I 1767 vart den nye esnogaen i Königstraße 6 nybygd. Etter stadig minkande jødisk folketal utover 1800-talet, vart esnogaen selt og reven i 1895.
Den jødiske gravlunden vart etablert alt i 1622 og var i bruk — frå 1861 berre for asjkenazím — fram til den siste attvarande jøden i Glückstadt dødde i 1914. Under nazismen vart samtlige gravsteinar fjerna og området planert. Etter 1945 har dei kring 100 attvarande gravsteinane vorte tilbakeført, og ein har prøvd å rekonstruere gravlunden i den grad det er mulig.
Verdt å sjå
Den protestantiske kirkja vart bygd i 1618–1623 i renessansestil. Framom inngangen finst det eit stormflomerke frå 1756. Til høgre framom kirkja står ein kopi av ei bronsebyste av kong Christian IV. Originalen er på Rosenborg Slot i København.
Brockdorff-Paléet vart oppført i 1631/32 til guvernøren for byfestninga. I dag held bymuseet, Detlefsenmuseet, heime i paléet. Samlinga der er skapt av Sönnich F. Detlefsen. Museet gjev eit omfattande bilde av livet til innbyggjarane i Glückstadt og Elbmarsken.
Det første rådhuset i Glückstad vart bygd i 1642/43 i nederlandsk seinrenessansestil. På grunn av dårlige grunnförhold og setningar måtte huset rivast i 1872, og i 1873–74 vart det attoppbygd med ein reproduksjon av den opprinnelige fasaden.
Sidan 1968 har matjessildfestivalen Glückstädter Matjeswochen vorte feira frå og med tredje torsdagen i juni kvart år.
Transport
Frå Glückstadt er det ferjesamband over Elben til Wischhafen.[2]
Personar
Æresborgarar
|
Innbyggjarar fødd före 1866
|
Innbyggjarar fødd etter 1866
|
Fotnotar
- ↑ Ikkje å förveksle med byen Glücksburg i Slesvig.
- ↑ "Ferjerederiet si heimeside". http://www.elbfaehre.de/.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 dei offisielle nettsidone til Glückstadt
Litteratur
- Klem, Knud: Skibsbyggeriet i Danmark og Hertugdømmerne i 1700-årene : om skibsbygning og handelskompagnier i den florissante periode, b. II. (Søhistoriske Skrifter; XIV.) København : Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg, 1986. ISBN 87-88646-13-0
Pekarar
- Glueckstadt.de - offisielle nettsidor for Glückstadt
- Glückstädter Matjeswochen - offisielle nettsidor for matjessildfestivalen
Denne artikkelen er heilt eller delvis basert på éin eller fleire artiklar frå Wikipedia (sjå kjeldebolken for detaljar) og kan kopierast, distribuerast og/eller endrast i fölgje Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License, anna enn innhald produsert före 15. juni 2009, som er utgjeve under GNU Free Documentation License. |