Fag:Språk og litteratur

Frå Alnakka.net
Den utskrivbare versjonen er ikkje lenger støtta eller kan ha rendring-feil. Oppdater eventuelle bokmerke i nettlesaren din og bruk den vanlege utskriftsfunksjon til nettlesaren i staden.

kunst/handverk • matematikk/naturfag • musikk/dans • praktiske fag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • norsk • spansk • tysk

Språk og litteratur

Artiklar

Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg
Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar.   Les meir …
Abigail Rebecca Samuda (f. 24. april 1810, d. 2. april 1907 i Heathcroft i London), oftast omtala som A.R. Samuda, Abigail Samuda eller berre Miss Samuda, vart fødd som eldste barnet ått Simha (Joy) de Hananel Lopes Pereira alias Aguilar og Ost- og Vestindia-handlaren Abraham de Samuda. Abigail var ein ivrig kunstmålar. Ho tala fire språk flytande og etterlet seg kring 30 manuskript med omsettingar til engelsk, inkludert dei fleste verka av Heinrich Zschokke, som ho sette særleg høgt. Ho skreiv fleire dikt som vart tonsett av Emanuel Aguilar og andre. Ho dødde den 2. april 1907 i Heathcroft i London, i huset til sin gode ven og svigerson Jose de Sola Pinto, far ått litteraturvitaren Vivian de Sola Pinto.   Les meir …
Kappóres (jid. כַּפָּרות), frå hebr. kapparót (כַּפָּרוֹת, ‘soningar’), er eit gammelt, omstridd soningsritual som først og fremst er vanleg i deler av asjkenazisk jødedom, særlig i ḥasidisk jødedom. Kjerna i ritualet er at ein svingar ein hane (för menn) eller ei høne (för kvinnor) tre gonger kring haudet medan ein les erklæringa: “Dette er bytet mitt, dette er erstatninga mi, dette er soninga mi. Denne hanen/høna går til dauden sin, medan eg kjem inn og går vidare til eit godt, langt liv og til fred.” Fuglen blir så tradisjonelt slakta eller gjeven til fattige. Helst skal han etast under måltidet rett före jonkipper (kippúr). Ei mildare utgåve av skikken er å bruke pengar i staden for levande dyr. Skikken har vorte sterkt fordømt av dei sentrale sefardiske autoritetane, inkludert Mosjé ben Maimón (HaRaMBaM, Moses Maimonides), Mosjé ben Naḥmán Girondi (RaMBaN, Nachmanides), Sjelomó ibn Adéret (RaSJBA) og Joséf Caro.   Les meir …
Aasmund Olavsson Vinje.png
Aasmund Olavsson Vinje (f. 6. april 1818, d. 30. juli 1870) var ein norsk forfattar og bladmann. Kjente dikt av honom Aa.O. Vinje er «Våren», «Ved Rundarne», «Den dag kjem aldri» og «Blåmann». Han var født i Telemark fylke og vaks opp på husmannsplassen «Plassen» eller «Plassevja», i Vinjestoga. Plassen låg under garden Uppistog Vinje. Familien var fattig, men glad i litteratur, og Vinje fikk tidleg smaken på å lesa. Aasmund gikk på Heltbergs studentfabrikk og utdana seg seinare til jurist. Han var politisk aktiv og miste stillinga si som statstilsett jurist da han kritiserte utanrikspolitikken til staten.   Les meir …
Inga Borg (f. 25. august 1925 i Stockholm) er ein svensk bildekunstnar og forfattar. Ho er dotter ått svømmaren Arne Borg. Inga Borg har utdaninga si blant anna frå Konsthögskolan i Stockholm. Ho er mest kjent for Plupp-bøkerne, som ho fikk Elsa Beskow-plaketten for i 1970. Plupp-bøkerne har vorte omsett til bokmål, dansk, færøysk, islandsk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, finsk, grønlandsk, tysk, engelsk, fransk og esperanto.   Les meir …
Oscar Levertin.jpg
Oscar Ivar Levertin (18621906) var ein svensk forfattar, kulturskribent og litteraturhistorikar. Levertin var ein dominerande stemme i den svenske kulturdebatten frå 1897, da han begynte å skrive i Svenska Dagbladet. Frå 1899 var han òg den første innehavaren av det nyoppretta professoratet i litteraturhistorie ved Stockholms universitet (davarande Stockholms högskola) og publiserte flittig og innflytelsesrikt i denna rollen òg; framför alt studiar i svensk 1700-talslitteratur.   Les meir …
Olav Håkonson Hauge (19081994), mest kjent som Olav H. Hauge, var ein av dei viktigaste norske lyrikarane innafor den modernistiske tradisjonen på 1900-talet. Han vart fødd i Ulvik i Hardanger, der han budde heile livet. Han var òg gartnar og dreiv med fruktproduksjon. Olav H. Hauge er kjent for ein ordknapp diktstil der han skildrar kvardagslege ting og samtidig får fram ein djup livsvisdom. Dikta hans har vorte samenlikna både med den norrøne sagastilen og japanske haikudikt.   Les meir …
Magnhild Havdal Almhjell - Spelemannen Erik Almhjell 65 aar (1946), s. 1.jpg
«Spelemannen Erik Almhjell 65 år» (1946).
Fredag 25. oktober <1946> fyller han 65 år. Han er fødd og oppvaksen på garden Almhjell i Sundalen. Mor hans var frå Torske og av ei sers musikalsk ætt. Berre 4 år gamall dreiv han og øvde seg på trekkspel, det var tungt so han laut ha det ståande på ein krakk. Då han var 13 år tok han til med fela. Broren Ola, som og ei tid var svær spelemann, lærte han gripa, og sjølv lærte han seg notar. Ungdomslaget på Aalvundeid tok seg ein tur over fjellet til Sundalen og kom ned ved Almhjell, då spela 13 åringen ein slått åt dei.   Les meir …
Kjell Aukrust (f. 19. mars 1920; d. 24. desember 2002) var ein teknar og forfattar frå Alvdal i Østerdalen. Kjell Aukrust vart fødd den 19. mars 1920 i Alvdal som son ått Lars Olsen Aukrust, bror ått Odd Aukrust og nevø ått Olav Aukrust. Han var utdana frå Kunst- og handverksskulen. Etter andre verdskrigen arbeidde han som avisteknar i Vårt Land ei stund, og han vart snart etablert som ein særprega yrkesteknar. Kjell Aukrust debuterte med Simen i 1958, og sidan den gong har det vorte ei rekkje bokutgjevingar. Fleire av bøkerne hans har vorte filmatisert med stor suksess. Filmen Flåklypa Grand Prix er den største suksessen i norsk filmhistorie og vart omsett til mange språk.   Les meir …
Johan Turi.jpg
Johan Turi (18541936) var ein samisk kunstnar og forfattar som blir rekna for å vara den første samiske forfattaren som gav ut verk på samisk. Den første boka hans, Muitalus sámiid birra, er framleis truleg det mest kjente samiske verket; ho er omsett til over ti olike språk, blant anna til svensk, dansk, engelsk, tysk og japansk.   Les meir …

Populære sidor

  1. Nynorsk nettkatalog - Data og programvare (vist g.)
  2. Nynorsk nettkatalog - Musikk og dans (vist g.)
  3. Nynorsk nettkatalog - Litteratur (vist g.)
  4. Nynorsk nettkatalog - Kunst og handverk (vist g.)
  5. Nynorsk nettkatalog - Landbruk og fiske (vist g.)
  6. Nynorsk nettkatalog - Humor (vist g.)
  7. Nynorsk nettkatalog - Daglegvaror (vist g.)
  8. Nynorsk nettkatalog - Oppslagsverk (vist g.)
  9. Nynorsk nettkatalog - Kledor (vist g.)
  10. Jiddisch (vist g.)
  11. Humpty Dumpty (vist g.)
  12. Portugisisk (vist g.)
  13. The cat and the fiddle (vist g.)
  14. Baa, baa, black sheep (vist g.)
  15. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  16. Jiddisch musikk (vist g.)
  17. Jehudá halleví (vist g.)
  18. Doreen Fine: What do we know about Judaism (vist g.)
  19. Blåmann Barnebokklubb (vist g.)
  20. Clap handies (vist g.)
  21. Pissí, Pissí, katta (vist g.)
  22. Nynorsk nettkatalog - Religion og livssyn (vist g.)
  23. Matias Skard (vist g.)
  24. Per Sivle: «Den fyrste song eg høyra fekk» (vist g.)
  25. Nordafjelske mål (vist g.)
  26. Nynorsk nettkatalog - Bøker, blad og forlag (vist g.)
  27. I saw a ship a-sailing (vist g.)
  28. Kattå mi va grå (vist g.)
  29. Olav Aukrust (vist g.)
  30. Annok Sarri Nordrå (vist g.)
  31. Nynorsk nettkatalog (vist g.)
  32. Ladino (vist g.)
  33. Solitreo (vist g.)
  34. Folke-eventyr frå Nordmør - Katta og musa (vist g.)
  35. Margarida Ponte Ferreira (vist g.)
  36. Hans Hyldbakk (vist g.)
  37. Leif Halse (vist g.)
  38. Olav Jakobsen Høyem (vist g.)
  39. Kappóres (vist g.)
  40. Alphonse Allais (vist g.)
  41. Marie Takvam (vist g.)
  42. Edvard Hoem (vist g.)
  43. Nynorske leksikon (vist g.)
  44. Johan Turi (vist g.)
  45. Ove Borøchstein (1949–2013) (vist g.)
  46. Heimskringla (vist g.)
  47. Kristofer Uppdal (vist g.)
  48. Halldis Moren Vesaas (vist g.)
  49. Franz Kafka (vist g.)
  50. Christopher Hansteen (vist g.)
  51. Abigail Rebecca Samuda (vist g.)
  52. Ingeborg Åsen Vatten (vist g.)
  53. Olav Duun (vist g.)
  54. Aslaug Vaa (vist g.)
  55. Ella Holm Bull (vist g.)
  56. Norsk Allkunnebok (vist g.)
  57. Inga Borg (vist g.)
  58. Kastiljansk (vist g.)
  59. Håkon Evjenth (vist g.)
  60. Channeke, oi channeke (vist g.)
  61. Aasmund Olavsson Vinje (vist g.)
  62. Jørgen Moe (vist g.)
  63. Kristofer Janson (vist g.)
  64. Loveleen Rihel Brenna (vist g.)
  65. Elias Canetti (vist g.)
  66. Tseine ureine (vist g.)
  67. Folke-eventyr frå Nordmør - Tosken (vist g.)
  68. Karl Emil Franzos (vist g.)
  69. Grace Aguilar (vist g.)
  70. Oscar Levertin (vist g.)
  71. Bendigamos al altíssimo (vist g.)
  72. Folke-eventyr frå Nordmør - Storuksen som skulle på setra og gjera seg feit (vist g.)
  73. Magnhild Havdal Almhjell: «Spelemannen Erik Almhjell 65 år» (1946) (vist g.)
  74. Edvard Langset (vist g.)
  75. Olav H. Hauge (vist g.)