Fag:Mat og helse

Frå Alnakka.net
Den utskrivbare versjonen er ikkje lenger støtta eller kan ha rendring-feil. Oppdater eventuelle bokmerke i nettlesaren din og bruk den vanlege utskriftsfunksjon til nettlesaren i staden.

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Mat og helse

Siste artikkel

Kugl eller kigl (jid. קוּגל), òg skreve kugel, er ein asjkenazisk pudding. Dei to mest kjente typane kugl er buljbekugl, eller potetpudding, og lokshnkugl, eller eggnudel-pudding. Kugl blir særleg servert på shabbes (sjabbát) og jontev (jom tob). Ein variant for peisech (pesaḥ) er matsekugl.   Les meir …

 

Fleire artiklar

Saupsuppe eller kjernemjølkssuppe er ei skandinavisk suppe med saup (kjernemjølk) som basis. Ein lagar jamning i gryta av mjøl og mjølk. Set det over varmen, og vispar godt til det kokar opp.   Les meir …
20060700 waffle with icecream and raspberries.jpg
Ei vaffel (fleirtal: vaflar), òg kalla bakels (Nordmør, Romsdal, Budal, Østerdalen, Odal og Solør) og raffelkaku (Trøndelag), er ei tjukkvorda, oftast noko luftig, pannekake som er steikt i eit jarn med meir eller mindre grovt rutemønster eller anna grovt mønster. Vaflar kan vara rektangulære (typisk for nederlandske og belgiske vaflar), runde (typisk mange plassar i Nord-Amerika) eller runde med underdeling i fire eller fem hjarteforma vaflar (typisk for skandinaviske vaflar). Blant portugisarjødar er vaflar tradisjonell ḥanukkámat.   Les meir …
Pakoras.jpg
Pakōṛā (hindī पकोड़ा, urdū پکوڑا ; kannaḍa ಪಕೋಡ [pakodā], telugu పకోడీ [pakōḍī]) eller bhaddji (marāṭhī भजी [bhadjī], gudjarātī ભજિયા [bhadjiyā], tamiḷ பஜ்ஜி [paddji]) er ein indisk matrett som består av hakka grønsaker, løk eller panīr (ost) som er dyppa i røre av kikertermjøl og frityrkoka. Pakōṛā blir gjerne bruka som smårett eller forrett. I Europa blir pakōṛā bruka ein del som gatekjøkenmat og take-out attmed matretter som chips og kebab.   Les meir …
Saag Paneer.jpg
Sāg panīr (hindī साग पनीर [sāg panīr]) er ein nordindisk matrett som består av panīr (osalta ferskost), spinat og andre grøne blad (f.eks. bukkehornskløver eller sennepsblad) i karrisaus. Sāg panīr kan òg innehalde spinat som einaste grøne bladtype, men blir da ofte meir presist kalla pālak panīr.   Les meir …
Bieszczady Flora.jpg
Blåbær (Vaccinium myrtillus) er ein dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbærlyng blir 10–50 cm høgt. Det har grøne, kantote greiner som blir brunaktige og vedote etterkvart, med tynne, elliptiske, takkote, lysegrøne blad som blir felt om hausten. Om våren får lynget grønkvite til raudlege, krukkeforma blomstrar. Desse blomstrane utviklar seg vidare til saftige bær som varierer i farge frå mörkeblåe til svarte bær på den eine sida til kvitaktig blåe bær på den andre. Blåbæra er tradisjonelt ettertrakta til safting og sylting, og ho var ei viktig råvare i matauken i Skandinavia i tidlegare tider. Næringsverdien var lenge rekna som moderat, men nyare forsking har vist at bæra er svært rik på antioksidantar.   Les meir …
27514 ajttie Arviesjavriesne.jpg
Eit stabbur (stav-bur), òg kalla bur, stolpehus og stolpebu, er ei lita bygning som står på stavar av tre eller stabbar av stein i staden for å stå over ein kjellar, på grunnmur eller rett på bakkan. Visse typar toetasjes stabbur blir kalla stabbursloft eller loft mange stader. Primærfunksjonen til eit stabbur er å vara lagerplass for mat (oftast korn- og kjøttmat, men òg frukt nokre plassar), kledor og andre ting ein ikkje vil at mus, rottor og andre dyr skal nå i. Somme plassar brukar ein òg stabbura til overnattingsrom. Stabbur er svært vanlege i nordskandinavisk, samisk, austersjøfinsk og nordvest-russisk kultur, men finst òg blant anna i Valais i Sveits (raccard), i Asturias og Galicia i det nordvestlige Spania (hórreo, panera), i det nordlige Portugal (espigueiro) og blant indianarar i Alaska.   Les meir …
Sap-drip-LL.jpg
Bjørkasirup (nyn./bm. bjørkesirup, sv. björksirap, da. birkesirup) er sirup som er framstilt ved forsiktig innkoking (gjerne kombinert med omvendt osmose) av sevje frå bjørk. Bjørkasirup blir først og fremst framstilt i Alaska, der den årlege kommersielle produksjonen ligg på kring 3 800 liter. Mindre mengder bjørkasirup blir framstilt i Canada, Russland og Skandinavia. På grunn av det relativt låge sukkerinnhaldet i bjørkasevja og den kompliserte framstillingsprosessen er bjørkasirupen gjerne opp til fem gonger så dyr som det liknande produktet lønesirup.   Les meir …
8339cr springerleformer.jpg
Springerle, òg skreve Springerli, eller Anisbrötli, òg skreve Änisbrötli, er ein type småkakor med anis som særleg er vanlege i Schwaben (deler av dei tyske delstatane Baden-Württemberg og Bayern), Alsace og Sveits, men òg andre plassar i Sør-Tyskland så vel som i Austerrike og Ungarn. Namnet Springerle er ein diminutiv som enten viser til Springer (‘riddar’, på grunn av motiva i formene) eller aufspringen (‘sprette opp’, på grunn av at kakone hevar seg til det dobbelte når dei blir steikt). I kristne samenhengar blir Springerle særleg bruka som julmat.   Les meir …
Cape fur seal in Rostock.jpg
Sømn (norr., Mal:Gsv, sv. sömn, nyn./bm./da. søvn) er den livsviktige, naturlige tilstanden av kroppslig kvile som alle pattedyr og fuglar, så vel som mange andre dyr, erfarer regelmessig og normalt minst ein gong i døgnet. Sømnen er nødvendig for rehabilitering av kropp og sinn, utan at mekanismane heilt er forstått enno. Fysiologiske endringar, samenlikna med den vakne tilstanden, er blant anna redusert puls, stoffskifte og kroppstemperatur, lukka augor, utvida blodåror og avslappa skjelettmuskulatur.   Les meir …
3376 kapusta.jpg
Kapuste (jid. קאַפוסטע) eller kapuste-zup (jid. קאַפוסטע־זופ) er ei austeuropeisk-jødisk tjukk suppe eller stuing med kål som hovudingrediens. Kapuste er tradisjonelt ein sentral matrett blant litauiske jødar og polske jødar. Matretten har sitt opphav i den bl.a. polske og russiske matretten kapusta, som òg er opphavet til den tyrkiske matretten kapuska.   Les meir …

Populære sidor

  1. Farang (vist g.)
  2. Arroz con leche (vist g.)
  3. Kornbroit (vist g.)
  4. Khboz (vist g.)
  5. Tsimmes (vist g.)
  6. Spord (vist g.)
  7. Emfysem (vist g.)
  8. Tørrsild (vist g.)
  9. Løype (vist g.)
  10. Mengisá (vist g.)
  11. Gefillte fish (vist g.)
  12. Dolmas de col (vist g.)
  13. Kishkes (vist g.)
  14. Tjaṭnī (vist g.)
  15. Jødiske matretter (vist g.)
  16. Borsht (vist g.)
  17. Goldene jouch (vist g.)
  18. Spekesild (vist g.)
  19. Matse-brei (vist g.)
  20. Matføreskrifter for jom tób (vist g.)
  21. Karpás (vist g.)
  22. Mandelkake (vist g.)
  23. Pittá (vist g.)
  24. Sjoḥét (vist g.)
  25. Falafel (vist g.)
  26. Marór (vist g.)
  27. Ālū parāṭhā (vist g.)
  28. Nypesuppe (vist g.)
  29. Kugl (vist g.)
  30. Ḥammín (vist g.)
  31. Rømmegraut (vist g.)
  32. Rimmón (vist g.)
  33. Kvardagskrem (vist g.)
  34. Rogalandslefse (vist g.)
  35. Riskakor (vist g.)
  36. Engelske pepparnøtter (vist g.)
  37. Riskake (vist g.)
  38. Mina de maṣṣá (vist g.)
  39. Sitronkakor (vist g.)
  40. Rognbakels (vist g.)
  41. Codrero al horno (vist g.)
  42. Byggrundstykke (vist g.)
  43. Sirupssnippar (vist g.)
  44. Kitnijjót (vist g.)
  45. Sāg panīr (vist g.)
  46. Havremakronar (vist g.)
  47. Challe (vist g.)
  48. Rabarbraris (vist g.)
  49. Kleppfiskbollar (vist g.)
  50. «Hummar» av aure (vist g.)
  51. Sefardisk mat (vist g.)
  52. Saupsuppe (vist g.)
  53. Dansk sandkake (vist g.)
  54. Kapuste (vist g.)
  55. Ḥaméṣ (vist g.)
  56. Grovbrød (vist g.)
  57. Batél barób (vist g.)
  58. Latkes (vist g.)
  59. Pālak panīr (vist g.)
  60. Silderulettar (vist g.)
  61. Ingefærkjeks (vist g.)
  62. Engelsk formkake (vist g.)
  63. Krinalefse (vist g.)
  64. Måneskinspudding (vist g.)
  65. Solbærgelé (vist g.)
  66. Faste i jødedommen (vist g.)
  67. Rabarbrakake (vist g.)
  68. Sømnapné (vist g.)
  69. Bakepulver (vist g.)
  70. Sild i kål (vist g.)
  71. Sitronkake (vist g.)
  72. Beiglech (vist g.)
  73. Vaflar av sandkakedeig (vist g.)
  74. Krydderkake (vist g.)
  75. Oskar Teodor Sandahl: «Opodeldok» (vist g.)
  76. Pescado frito (vist g.)
  77. Middagskvil (vist g.)
  78. Lekkech (vist g.)
  79. Tjapātī (vist g.)
  80. Mufletas (vist g.)
  81. Iskrem (vist g.)
  82. Mørlefse (vist g.)
  83. Krumkakor (vist g.)
  84. Pakōṛā (vist g.)
  85. Springerle (vist g.)
  86. Blintses (vist g.)
  87. Lange (vist g.)
  88. Bjørkasirup (vist g.)
  89. Solbær (vist g.)
  90. Potetkakor (vist g.)
  91. Tropisk aroma (vist g.)
  92. Hing (vist g.)
  93. Boknafisk (vist g.)
  94. Jappe Ippes (vist g.)
  95. Sildball (vist g.)
  96. Lyr (vist g.)
  97. Samōsā (vist g.)
  98. Saltfiskball (vist g.)
  99. Flatbrød (vist g.)
  100. Blandaball (vist g.)
  101. Matforskrifter for sjabbát (vist g.)
  102. Borecas (vist g.)
  103. Sømn (vist g.)
  104. Krekling (vist g.)
  105. Kvede (vist g.)
  106. Norsk klippfiskmuseum (vist g.)
  107. Bimuelos (vist g.)
  108. Birkes (vist g.)
  109. Kålrabi (vist g.)
  110. Vaflar (vist g.)
  111. Pinnekjøtt (vist g.)
  112. Panīr (vist g.)
  113. Eine (vist g.)
  114. Økokasjrút (vist g.)
  115. Torsk (vist g.)
  116. Lungor (vist g.)
  117. Nelliktre (vist g.)
  118. Blokkbær (vist g.)
  119. Maṣṣá (vist g.)
  120. Matføreskrifter for pesaḥ (vist g.)