Fag:Mat og helse

Frå Alnakka.net

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Mat og helse

Siste artikkel

Kugl eller kigl (jid. קוּגל), òg skreve kugel, er ein asjkenazisk pudding. Dei to mest kjente typane kugl er buljbekugl, eller potetpudding, og lokshnkugl, eller eggnudel-pudding. Kugl blir særleg servert på shabbes (sjabbát) og jontev (jom tob). Ein variant for peisech (pesaḥ) er matsekugl.   Les meir …

 

Fleire artiklar

Jødekakor (nyn./bm. jødekaker; da. jødekager; sv. judekakor) eller jødebrød (sv. judebröd) er det vanlege namnet på ei gruppe småkakor med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honing og ymse typar fruktsirup. Eitt av dei elementa var småkakor baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk for desse sefardiske småkakone er òg at det er minimalt med væske i dem.   Les meir …
0214 pesahmat ris mais.jpg
Kva matvaror som er tillatne under pesaḥ (jødisk påske) varierer ein del mellom olike jødiske gruppor. Det grunnleggande trekket som er felles for alle er at all ḥaméṣ — det vil seie syrna eller gjæra mat av dei fem kornslaga (kveite, spelt, vanleg bygg, toradsbygg og rug — er förboden både å eiga og å eta alle de sju eller åtte dagane pesaḥ varer. Dei fleste tradisjonelle asjkenazím, og i seinare hundreår mange europeiske sefardím òg, avstår frå å eta kitnijjót (belgvekstar, særleg i tørka tilstand) under pesaḥ på grunn av at mjøl frå desse belgvekstane (slik som ertermjøl) kan komma til å bli förveksla med mjøl frå dei fem kornslaga. Meiningane om ris er delte. Dei fleste sefardím et ris under pesaḥ, men asjkenazím reknar ris til kitnijjót, som dei avstår frå å eta.   Les meir …
3026 blandaball.jpg
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skreve blannaball, blainnabaill o.a., er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmør og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er ferskfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særlig blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, og byen blir ofte spøkefullt kalla Baillsund.   Les meir …
Fishandchips.jpg
Fish and chips eller fish ’n’ chips (ofte kalla fishan i Kristiansund), eller deigdyppa og frityrkokt fisk med frityrkokt potet, er ein populær gatekjøkenmattype av engelsk opphav og med irske og portugisarjødiske røter. Utom England er fish and chips populær elles på Dei britiske øyane, i Australia, på New Zealand, i Canada og i nokre kystbyar i Nederland og Norge. I seinare år har òg fish and chips begynt å bli svært vanleg i USA og mange andre plassar.   Les meir …
Samosa 1.jpg
Samōsā (hindī समोसा [sɐ'mo:sɑ:], marāṭhī सामोसा [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein indisk matrett som består av trekanta, frityrsteikte porsjonspaiar med grønsaks- eller kjøttfyll, særlig med potet, løk og erter. Retten oppstod truleg i Uttar Pradesh og er no vanleg i India, Pakistan, Burma og nordetter til Uzbekistan. I tillegg kjenner vi han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø.   Les meir …
Vaccinium uliginosum (Sinikas2 2008-2).jpg
Blokkbær (nyn./bm. blokkebær) eller skinntryte (Vaccinium uliginosum) er ein dvergbusk i samma slekta som blåbær, tyttebær og tranebær. Blokkbær liknar mykje på blåbær, men skil seg blant anna ut med at busken har brun bark heller enn grøn, at blada har glatte kantar og tydelig bleikare underside, og at fruktkjøttet er fargelaust til kvitaktig heller enn raudlilla til svart.   Les meir …
25453 Empetrum nigrum.jpg
Krekling eller krækjebær (Empetrum nigrum) er ei lita, eviggrøn plante i kreklingslekta i lyngfamilien. Ho er kjent for dei blåsvarte, etande bæra sine. Planta trivst i myrområde, høgfjell og i gran- og furuskog. I Norge er arten svært utbreidd heilt opp til 1 800 moh. I Nord-Norge er bæra til krekling kjent som krøyk, krøkebær eller krykkjebær. Bæra har lite smak, men eignar seg godt til å laga saft eller gelé.   Les meir …
Hjell-oversikt.arj.jpeg
Tørrfisk (nyn. turrfisk; nyn./bm. tørrfisk; sv. torrfisk; da. tørfisk) eller stokkfisk (sv. stockfisk; da. stokfisk) er osalta fisk som er naturlig tørka av sol og vind på hjell eller, sjeldnare, tørka inne i eigne tørkeri. Å tørke mat er den eldste kjente konserveringsmetoden i verda, og tørka fisk er haldbar på årsvis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av fiskaren sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gamle tider i Norge; ordet «torsk» kjem frå det norrøne þurskr, som er ei ihoptrekt form av þurrfiskr (‘tørrfisk’). Tørrfisken er den vara Norge har eksportert lengst, og han er, attmed råoljen, naturgassen og inntektene frå handelsfloten, den samfunnsøkonomisk mest lønsame eksportvara gjenom hundreåra. Fisk som er salta og flattørka blir kalla kleppfisk.   Les meir …
Klippfisk.jpg
Kleppfisk (bm. klippfisk, sv. klippfisk/kabeljo, da. klipfisk) er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men hyse (kolje), lange, brosme og sei blir òg bruka. Kleppfisk er eit langt meir foredla produkt enn tørrfisk: Tørrfisken er ikkje salta og blir hengt på hjell til tørking; medan kleppfisken er gjenomsalta, flattørka og pressa fisk. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid har det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innadørs tørkeanlegg.   Les meir …
La migdiada.jpg
Ein middagskvil eller ei dugurdskvile, oftast kalla siesta (sp.) i samband med spansk og latinamerikansk kultur, er namnet på ein meir eller mindre kort sømn og generell pause tidlig på ettermiddagen i ymse kulturar. Middagskvilen finn gjerne stad rett etter eit kraftig måltid midt på dagen og kan vara frå ein knapp halvtimes tid og opptil eit par timar. I etterkant av middagskvilen er det gjerne ein kopp te eller kaffe og kanskje eit lett måltid före arbeidsdagen fortsett. I Spania og i spanskspråklige deler av Latin-Amerika varar siestaen, inkludert middagsmaten, gjerne frå klokka tolv til tre på ettermiddagen.   Les meir …

Populære sidor

  1. Farang (vist g.)
  2. Arroz con leche (vist g.)
  3. Kornbroit (vist g.)
  4. Khboz (vist g.)
  5. Tsimmes (vist g.)
  6. Spord (vist g.)
  7. Emfysem (vist g.)
  8. Tørrsild (vist g.)
  9. Løype (vist g.)
  10. Mengisá (vist g.)
  11. Gefillte fish (vist g.)
  12. Dolmas de col (vist g.)
  13. Kishkes (vist g.)
  14. Tjaṭnī (vist g.)
  15. Jødiske matretter (vist g.)
  16. Borsht (vist g.)
  17. Goldene jouch (vist g.)
  18. Spekesild (vist g.)
  19. Matse-brei (vist g.)
  20. Matføreskrifter for jom tób (vist g.)
  21. Karpás (vist g.)
  22. Mandelkake (vist g.)
  23. Pittá (vist g.)
  24. Sjoḥét (vist g.)
  25. Falafel (vist g.)
  26. Marór (vist g.)
  27. Ālū parāṭhā (vist g.)
  28. Nypesuppe (vist g.)
  29. Kugl (vist g.)
  30. Ḥammín (vist g.)
  31. Rømmegraut (vist g.)
  32. Rimmón (vist g.)
  33. Kvardagskrem (vist g.)
  34. Rogalandslefse (vist g.)
  35. Riskakor (vist g.)
  36. Engelske pepparnøtter (vist g.)
  37. Riskake (vist g.)
  38. Mina de maṣṣá (vist g.)
  39. Sitronkakor (vist g.)
  40. Rognbakels (vist g.)
  41. Codrero al horno (vist g.)
  42. Byggrundstykke (vist g.)
  43. Sirupssnippar (vist g.)
  44. Kitnijjót (vist g.)
  45. Sāg panīr (vist g.)
  46. Havremakronar (vist g.)
  47. Challe (vist g.)
  48. Rabarbraris (vist g.)
  49. Kleppfiskbollar (vist g.)
  50. «Hummar» av aure (vist g.)
  51. Sefardisk mat (vist g.)
  52. Saupsuppe (vist g.)
  53. Dansk sandkake (vist g.)
  54. Kapuste (vist g.)
  55. Ḥaméṣ (vist g.)
  56. Grovbrød (vist g.)
  57. Batél barób (vist g.)
  58. Latkes (vist g.)
  59. Pālak panīr (vist g.)
  60. Silderulettar (vist g.)
  61. Ingefærkjeks (vist g.)
  62. Engelsk formkake (vist g.)
  63. Krinalefse (vist g.)
  64. Måneskinspudding (vist g.)
  65. Solbærgelé (vist g.)
  66. Faste i jødedommen (vist g.)
  67. Rabarbrakake (vist g.)
  68. Sømnapné (vist g.)
  69. Bakepulver (vist g.)
  70. Sild i kål (vist g.)
  71. Sitronkake (vist g.)
  72. Beiglech (vist g.)
  73. Vaflar av sandkakedeig (vist g.)
  74. Krydderkake (vist g.)
  75. Oskar Teodor Sandahl: «Opodeldok» (vist g.)
  76. Pescado frito (vist g.)
  77. Middagskvil (vist g.)
  78. Lekkech (vist g.)
  79. Tjapātī (vist g.)
  80. Mufletas (vist g.)
  81. Iskrem (vist g.)
  82. Mørlefse (vist g.)
  83. Krumkakor (vist g.)
  84. Pakōṛā (vist g.)
  85. Springerle (vist g.)
  86. Blintses (vist g.)
  87. Lange (vist g.)
  88. Bjørkasirup (vist g.)
  89. Solbær (vist g.)
  90. Potetkakor (vist g.)
  91. Tropisk aroma (vist g.)
  92. Hing (vist g.)
  93. Boknafisk (vist g.)
  94. Jappe Ippes (vist g.)
  95. Sildball (vist g.)
  96. Lyr (vist g.)
  97. Samōsā (vist g.)
  98. Saltfiskball (vist g.)
  99. Flatbrød (vist g.)
  100. Blandaball (vist g.)
  101. Matforskrifter for sjabbát (vist g.)
  102. Borecas (vist g.)
  103. Sømn (vist g.)
  104. Krekling (vist g.)
  105. Kvede (vist g.)
  106. Norsk klippfiskmuseum (vist g.)
  107. Bimuelos (vist g.)
  108. Birkes (vist g.)
  109. Kålrabi (vist g.)
  110. Vaflar (vist g.)
  111. Pinnekjøtt (vist g.)
  112. Panīr (vist g.)
  113. Eine (vist g.)
  114. Økokasjrút (vist g.)
  115. Torsk (vist g.)
  116. Lungor (vist g.)
  117. Nelliktre (vist g.)
  118. Blokkbær (vist g.)
  119. Maṣṣá (vist g.)
  120. Matføreskrifter for pesaḥ (vist g.)