Fag:Mat og helse

Frå Alnakka.net

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Mat og helse

Siste artikkel

Kugl eller kigl (jid. קוּגל), òg skreve kugel, er ein asjkenazisk pudding. Dei to mest kjente typane kugl er buljbekugl, eller potetpudding, og lokshnkugl, eller eggnudel-pudding. Kugl blir særleg servert på shabbes (sjabbát) og jontev (jom tob). Ein variant for peisech (pesaḥ) er matsekugl.   Les meir …

 

Fleire artiklar

Jødekakor (nyn./bm. jødekaker; da. jødekager; sv. judekakor) eller jødebrød (sv. judebröd) er det vanlege namnet på ei gruppe småkakor med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honing og ymse typar fruktsirup. Eitt av dei elementa var småkakor baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk for desse sefardiske småkakone er òg at det er minimalt med væske i dem.   Les meir …
0214 pesahmat ris mais.jpg
Kva matvaror som er tillatne under pesaḥ (jødisk påske) varierer ein del mellom olike jødiske gruppor. Det grunnleggande trekket som er felles for alle er at all ḥaméṣ — det vil seie syrna eller gjæra mat av dei fem kornslaga (kveite, spelt, vanleg bygg, toradsbygg og rug — er förboden både å eiga og å eta alle de sju eller åtte dagane pesaḥ varer. Dei fleste tradisjonelle asjkenazím, og i seinare hundreår mange europeiske sefardím òg, avstår frå å eta kitnijjót (belgvekstar, særleg i tørka tilstand) under pesaḥ på grunn av at mjøl frå desse belgvekstane (slik som ertermjøl) kan komma til å bli förveksla med mjøl frå dei fem kornslaga. Meiningane om ris er delte. Dei fleste sefardím et ris under pesaḥ, men asjkenazím reknar ris til kitnijjót, som dei avstår frå å eta.   Les meir …
Økokasjrút er læra om kva mat som er lovlig og etisk å eta ut frå både halakhá og ut frå eit breidare hensyn til økologi og berekraftig utvikling. Uttrykket økokasjrút vart først teke i bruk av Renewal-rabbinaren Zalman Schachter-Shalomi.   Les meir …
Saag Paneer.jpg
Sāg panīr (hindī साग पनीर [sāg panīr]) er ein nordindisk matrett som består av panīr (osalta ferskost), spinat og andre grøne blad (f.eks. bukkehornskløver eller sennepsblad) i karrisaus. Sāg panīr kan òg innehalde spinat som einaste grøne bladtype, men blir da ofte meir presist kalla pālak panīr.   Les meir …
C06623crj Gadus morhua.jpg
Torsk (Gadus morhua) er den økonomisk viktigaste fisken i torskefamilien. Han sym langs heile Norskekysten, det sørlige Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det finst to underartar: vandrande oseanisk torsk eller norsk-arktisk torsk, gjerne kalla skrei; og meir eller mindre stadbunden kysttorsk, òg kalla modd (var. modde, møydde). Fisknamnet torsk er ei samandraging av 'törrfisk'. Det har vorte dreve torskefiske langs Norskekysten sidan steinalderen. Det er kjent at sjøfarande hadde med seg tørka torsk på lange utferder, og alt i vikingtida eksporterte nordmenn den tørka fisken til Sør-Europa, særlig til Spania og Italia. Denne handelen har gått for seg i over tusen år utan avbrott og er framleis viktig. Törrfisken blir først og fremst produsert i Lofoten, der fisket etter gytemoden skrei finn stad på seinvinteren kvart år.   Les meir …
Milnbrygga Kristiansund.jpg
Norsk klippfiskmuseum ligg i Kristiansund og er etablert som ein del av Nordmøre Museum. Museet held til i Milnbrygga, ei autentisk kleppfiskbryggje frå midt på 1700-talet. Museet viser kossen kleppfiskproduksjonen har gått for seg i Norge gjenom meir enn 250 år. Til bryggja hører kleppfiskberg og vaskeplass for fisk. Anlegget ligg sentralt ved hamna, midt i bybildet i Kristiansund. Kvart år blir det arrangert bacalaofestival der, der firma og kleppfiskentusiastar konkurrerer om å laga den beste bacalaoen. På norsk blir ordet bacalao bruka om ein gryterett av kleppfisk.   Les meir …
Quince.jpg
Ein kvede (Cydonia oblonga; nyn., bm. kvede, da. kvæde, sv. kvitten; sp. membrillo) eller eit kvedetre er eit lauvfellande tre i rosefamilien og den einaste arten i slekta Cydonia. Kveden kan bli opp til sju meter høg og blomstrar i mai med 5 cm store lysraude til kvite blomstrar. Den etterfölgjande frukta er gul og velduftande, men har eit tree, knapt etande, fruktkjøtt. Frukta kan kokast til syltety, marmelade eller gelé. I Sør-Europa, slik som i Italia og Spania, lagar de kvedebrød (italiensk cotognata og kastiljansk carne de membrillo), eit slags marmelade-snop av like vektdeler sukker og kvedemos som får koke i langkok og som så stivnar til geléaktig konsistens.   Les meir …
27514 ajttie Arviesjavriesne.jpg
Eit stabbur (stav-bur), òg kalla bur, stolpehus og stolpebu, er ei lita bygning som står på stavar av tre eller stabbar av stein i staden for å stå over ein kjellar, på grunnmur eller rett på bakkan. Visse typar toetasjes stabbur blir kalla stabbursloft eller loft mange stader. Primærfunksjonen til eit stabbur er å vara lagerplass for mat (oftast korn- og kjøttmat, men òg frukt nokre plassar), kledor og andre ting ein ikkje vil at mus, rottor og andre dyr skal nå i. Somme plassar brukar ein òg stabbura til overnattingsrom. Stabbur er svært vanlege i nordskandinavisk, samisk, austersjøfinsk og nordvest-russisk kultur, men finst òg blant anna i Valais i Sveits (raccard), i Asturias og Galicia i det nordvestlige Spania (hórreo, panera), i det nordlige Portugal (espigueiro) og blant indianarar i Alaska.   Les meir …
7859cr pepparkakor.jpg
Pepparkakor (sv.; nyn. peparkakor, peparkaker; bm. pepperkaker; da. peberkager) er ein sort tynne, sprøde kakor som får den krydra smaken sin frå ingefær og minst eitt anna krydder, men ikkje allveg peppar. Frå tidleg på 1800-talet har pepparkakor særlig vorte assosiert med jula i Skandinavia, men dei blir etne i andre samenhengar og på andre tider av året òg. Den 9. desember er «pepparkakans dag» i Sverige. Den første dokumenterte bakinga og etinga av pepparkakor i Skandinavia fann stad seinhausten 1335, trulig på Båhus festning på den davarande grensa mellom Norge og Sverige: Reknskapa for råvareinnkjøpa til bryllaupet mellom kong Magnus Eriksson av Sverige, Norge og Skåne og Blanca av Namur opplyser tydelig at dei baka pepparkakor.   Les meir …
Hjell-oversikt.arj.jpeg
Tørrfisk (nyn. turrfisk; nyn./bm. tørrfisk; sv. torrfisk; da. tørfisk) eller stokkfisk (sv. stockfisk; da. stokfisk) er osalta fisk som er naturlig tørka av sol og vind på hjell eller, sjeldnare, tørka inne i eigne tørkeri. Å tørke mat er den eldste kjente konserveringsmetoden i verda, og tørka fisk er haldbar på årsvis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av fiskaren sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gamle tider i Norge; ordet «torsk» kjem frå det norrøne þurskr, som er ei ihoptrekt form av þurrfiskr (‘tørrfisk’). Tørrfisken er den vara Norge har eksportert lengst, og han er, attmed råoljen, naturgassen og inntektene frå handelsfloten, den samfunnsøkonomisk mest lønsame eksportvara gjenom hundreåra. Fisk som er salta og flattørka blir kalla kleppfisk.   Les meir …

Populære sidor

  1. Farang (vist g.)
  2. Arroz con leche (vist g.)
  3. Kornbroit (vist g.)
  4. Khboz (vist g.)
  5. Tsimmes (vist g.)
  6. Spord (vist g.)
  7. Emfysem (vist g.)
  8. Tørrsild (vist g.)
  9. Løype (vist g.)
  10. Mengisá (vist g.)
  11. Gefillte fish (vist g.)
  12. Dolmas de col (vist g.)
  13. Kishkes (vist g.)
  14. Tjaṭnī (vist g.)
  15. Jødiske matretter (vist g.)
  16. Borsht (vist g.)
  17. Goldene jouch (vist g.)
  18. Spekesild (vist g.)
  19. Matse-brei (vist g.)
  20. Matføreskrifter for jom tób (vist g.)
  21. Karpás (vist g.)
  22. Mandelkake (vist g.)
  23. Pittá (vist g.)
  24. Sjoḥét (vist g.)
  25. Falafel (vist g.)
  26. Marór (vist g.)
  27. Ālū parāṭhā (vist g.)
  28. Nypesuppe (vist g.)
  29. Kugl (vist g.)
  30. Ḥammín (vist g.)
  31. Rømmegraut (vist g.)
  32. Rimmón (vist g.)
  33. Kvardagskrem (vist g.)
  34. Rogalandslefse (vist g.)
  35. Riskakor (vist g.)
  36. Engelske pepparnøtter (vist g.)
  37. Riskake (vist g.)
  38. Mina de maṣṣá (vist g.)
  39. Sitronkakor (vist g.)
  40. Rognbakels (vist g.)
  41. Codrero al horno (vist g.)
  42. Byggrundstykke (vist g.)
  43. Sirupssnippar (vist g.)
  44. Kitnijjót (vist g.)
  45. Sāg panīr (vist g.)
  46. Havremakronar (vist g.)
  47. Challe (vist g.)
  48. Rabarbraris (vist g.)
  49. Kleppfiskbollar (vist g.)
  50. «Hummar» av aure (vist g.)
  51. Sefardisk mat (vist g.)
  52. Saupsuppe (vist g.)
  53. Dansk sandkake (vist g.)
  54. Kapuste (vist g.)
  55. Ḥaméṣ (vist g.)
  56. Grovbrød (vist g.)
  57. Batél barób (vist g.)
  58. Latkes (vist g.)
  59. Pālak panīr (vist g.)
  60. Silderulettar (vist g.)
  61. Ingefærkjeks (vist g.)
  62. Engelsk formkake (vist g.)
  63. Krinalefse (vist g.)
  64. Måneskinspudding (vist g.)
  65. Solbærgelé (vist g.)
  66. Faste i jødedommen (vist g.)
  67. Rabarbrakake (vist g.)
  68. Sømnapné (vist g.)
  69. Bakepulver (vist g.)
  70. Sild i kål (vist g.)
  71. Sitronkake (vist g.)
  72. Beiglech (vist g.)
  73. Vaflar av sandkakedeig (vist g.)
  74. Krydderkake (vist g.)
  75. Oskar Teodor Sandahl: «Opodeldok» (vist g.)
  76. Pescado frito (vist g.)
  77. Middagskvil (vist g.)
  78. Lekkech (vist g.)
  79. Tjapātī (vist g.)
  80. Mufletas (vist g.)
  81. Iskrem (vist g.)
  82. Mørlefse (vist g.)
  83. Krumkakor (vist g.)
  84. Pakōṛā (vist g.)
  85. Springerle (vist g.)
  86. Blintses (vist g.)
  87. Lange (vist g.)
  88. Bjørkasirup (vist g.)
  89. Solbær (vist g.)
  90. Potetkakor (vist g.)
  91. Tropisk aroma (vist g.)
  92. Hing (vist g.)
  93. Boknafisk (vist g.)
  94. Jappe Ippes (vist g.)
  95. Sildball (vist g.)
  96. Lyr (vist g.)
  97. Samōsā (vist g.)
  98. Saltfiskball (vist g.)
  99. Flatbrød (vist g.)
  100. Blandaball (vist g.)
  101. Matforskrifter for sjabbát (vist g.)
  102. Borecas (vist g.)
  103. Sømn (vist g.)
  104. Krekling (vist g.)
  105. Kvede (vist g.)
  106. Norsk klippfiskmuseum (vist g.)
  107. Bimuelos (vist g.)
  108. Birkes (vist g.)
  109. Kålrabi (vist g.)
  110. Vaflar (vist g.)
  111. Pinnekjøtt (vist g.)
  112. Panīr (vist g.)
  113. Eine (vist g.)
  114. Økokasjrút (vist g.)
  115. Torsk (vist g.)
  116. Lungor (vist g.)
  117. Nelliktre (vist g.)
  118. Blokkbær (vist g.)
  119. Maṣṣá (vist g.)
  120. Matføreskrifter for pesaḥ (vist g.)