Skilnad mellom versjonar av «Alnakka.net:Forsida»

Frå Alnakka.net
 
(48 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[fil:Franz Reinhold 001.jpg|thumb|left|[[Türkischer Tempel]] i [[Wien]]. Etter ein akvarell av [[Franz Reinhold]] ([[1890]]).]]
{| cellspacing="0" cellpadding="10"
'''Velkommen til {{SITENAME}}!''' Nettstaden har dessverre vore nede ganske lenge no pga. kompatibilitetsproblem, men vi gjer eit nytt forsøk på å få opp innhaldet att i næraste framtid.
|- valign="top" |
| colspan="2" |
{| width="235px" align="right" cellpadding="0" cellspacing="0" style="margin-left:15px" |
|-
|
{{CalendarSingle|show_year=true}}
|}{{Forsida topp}}
<h3 style="text-align:center">I dag er det [[{{CURRENTDAYNAME}}]] den [[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}]] [[{{CURRENTYEAR}}]]</h3>
{{I dag}}
<h3 style="text-align:center"><small>[[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}|Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør ]]</small></h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Fødslar_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Dødsfall_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Etableringar_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Opphør_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}}}</p>
 
<!-- |- valign="top" |
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"| -->
<!-- <h3 style="text-align:center">[[special:newpages|Siste]]</h3><p>{{Portal sisteteaser|count=1|Q|Q}}</p> -->
<h3 style="text-align:center">[[Fag:Religion og livssyn|Religion og livssyn]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Esnogas}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Talmúd}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Sikhisme¦Buddhisme}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Muslimar¦Islām¦Bahá’í}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Mellomalderkirkjor_i_Midt-Norge¦Stavkirkjor}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[Fag:Naturfag|Naturfag]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|{{Categorymatch for naturfag}}}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[Emne:Kystkultur|Kystkultur]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=4|Q|Navigasjon¦Seglfarty¦Båttypar}}</p>
 
<!-- | valign="top"| -->
<h3 style="text-align:center">[[fag:musikk|Musikk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Strengeinstrument¦Blåseinstrument}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[emne:Mat|Mat]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=2|Q|Sefardisk_mat}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Asjkenazisk_mat}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Indisk_mat}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Skandinavisk_mat}}</p>
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:leikar og spel|Leikar og spel]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Leikar_og_spel}}</p> -->
<h3 style="text-align:center">[[Fag:Språk og litteratur|Språk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Jødiske_språk}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Trønder}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Samiske_språk}}</p>
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:kategoriar|Innhald (utval)]]</h3><p>{{Innhald}}</p> -->
|- valign="top" |
| colspan="3" |
----
|}
 
<h3 style="text-align:center">Andre nettsidor</h3>
 
{{Andre nettstader}}
 
 
[[kategori:{{SITENAME}}| ]]
[[kategori:kategoriar| ]]
[[kategori:Forsidor|  ]]
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Siste versjonen frå 10. mai 2020 kl. 15:33

<< mars >>
søn mån tis ons tor fre lau
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31
2024

Alnakka.net er ein nettressurs for kultur og miljø med utgangspunkt i skandinavisk kystkultur i vidaste meining, inkludert minoritetskulturar og kulturmøte. Sjølve ordet alnakka eller almanakk vart utbreidd i Europa gjenom boka Kitāb al-manākh, som vart forfatta på 1200-talet av den marokkanske matematikaren og astronomen Ibn al-Banna al-Marrakushi. Så langt har Alnakka.net 2 494 artiklar og 6 274 bilde og andre mediafiler, og fleire er på veg.

I dag er det fredag den 29. mars 2024

I jødedommen er det Mal:Jødiske merkedagar 2024Muslimar markerer Mal:Muslimske merkedagar 2024Buddhistar markerer Mal:Buddhistiske merkedagar 2024

Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør

Charles-Valentin Alkan.jpg
Charles-Valentin Alkan (18131888) var ein fransk-asjkenazisk komponist og ein av de störste pianovirtuosane i si levetid. Komposisjonane hans for piano solo er blant de vanskeligaste som nån gong er skrevne og blir relativt sjeldan oppført. Alkan vart fødd som Charles-Valentin Morhange den 30. november 1813 som eitt av de seks borna (fem brør og ei søster) i ein asjkenazisk familie i bydelen Marais i Paris.   Les meir …
Bhāi Lēhnā, mest kjent som gurū Angād Dēv dji (31. mars 150429. mars 1552) var den andre av dei ti sikh-gurūane. Gurū Angād Dēv vart gurū den 7. september 1539 som etterfølgjar etter gurū Nānak Dēv, som var grunnleggaren av sikhismen. Före gurū Angād Dēv dødde, utpekte han gurū Amar Dās som den tredje sikh-gurūen.   Les meir …

Religion og livssyn

Den portugisiske Nakskauer Menighed med Henriques-esnogaen i København i Danmark vart oppretta i eller rett føre 1750 av Henriques-brørne som arvtakar etter den første esnogaen i København, som hadde vore dreven av Isak Granada (d. 1731). Forstandaren kring 1784 var Abraham Henriques. Esnogaen låg da truleg i Snaregade, der Marcus Valentin, Jacob Moses Magnus, Samuel Fraenkel og Moses Bendix Schiff budde med familiane sine. Esnogaen brann ned i den store brannen i 1795. Truleg etablerte menigheita den nye esnogaen i Gammel Mønt, der forstandaren, silke- og klædekræmmer Moses Ruben Henriques budde i mange år.   Les meir …
Massekhet Tanganit 28b.jpg
Talmúd bablí eller Talmúd bavlí, òg kalla Den babylonske Talmúd, Bavli eller rett og slett Talmúd, er eit kommentarverk til Misjná som vart redigert i det novarande Irak kring år 550, men utvida vidare fram til kring 700. Talmúd bablí spreidde seg fort i mizraḥiske, sefardiske og asjkenaziske kretsar, og frå 1000-talet vart Talmúd bablí sett på som den normative kjelda til den muntlege Toráen i de fleste retningane av jødedommen.   Les meir …
Gurū Hari Rāi dji (26. februar 163030. mai 1661) var den sjuande av dei ti sikh-gurūane og vart guru den 8. mars 1644 som etterfølgjar etter bestefar sin, gurū Hari Gōbindh dji. Före gurū Hari Rāi dji dødde, utnemnte han gurū Hari Krisjan dji, sonen sin, som den neste sikh-gurūen.   Les meir …
Grameen Yunus Dec 04.jpg
Muhammad Yunus (Bengali: মুহাম্মদ ইউনুস [Muhammod Iunus]) (fødd 28. juni 1940 i Chittagong) er ein muslimsk økonom frå Bangladesh. Han har utvikla omgrepet mikrokreditt — å gje småe lån for å starte opp næringsverksamheit til folk som er for fattige til å få vanlege banklån. Yunus er grunnleggaren av Grameen Bank. Banken og Yunus delte Nobels fredspris i 2006, “for arbeidet deras for å skapa økonomisk og sosial utvikling nedafrå”. Han er den tredje bengalaren som har fått ein nobelpris, etter diktaren Rabindranath Tagore og økonomen Amartya Sen.   Les meir …
5515 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg
Gol stavkirkje er ei stavkirkje frå Gol i Hallingdal i Buskerud frå kring 1200 som no står på Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo. Kirkja var i vanleg bruk på Gol i fleire hundre år, men vart gradvis så nedsleten og fullstappa at kirkjelyden fikk bygd ei ny. Stavkirkja skulle rivast, men vart redda av Fortidsminneforeningen og kong Oscar II, som fikk ho flytta til Bygdøy og restaurert til slik ein meinte ho hadde vore føre reformasjonen.   Les meir …

Naturfag

Thymallus thymallus by Christian Maier.jpg
Harr (Thymallus spp.; nyn./bm./sv. harr; nyn. horr; da. stalling; s.sam. haerrie; pites./lules. hár’re -rr-; n.sam. hárri/soavvil; enaresam. suávvil; fi. harjus/harri) er ein ferskvassfisk av laksfamilien som har ein karakteristisk, høg ryggfinne. Den europeiske harren (Thymallus thymallus) hører heime i den palearktiske klimasonen og er vanleg mange plassar i Nord-Europa — frå Dei britiske øyane og Frankrike i vest til dei russiske Uralfjella i aust. Han er vanleg i Nord-Norge og Norrland. Lenger sør finst han i enkelte vassdrag i Midt-Norge og på Austlandet (inkl. Glåma) så vel som i Svealand og i Götaland sørover til elva Lagan i Småland. I Skandinavia blir harren opp til kring 60 cm lang og 3,5 kilo.   Les meir …
25453 Empetrum nigrum.jpg
Krekling eller krækjebær (Empetrum nigrum) er ei lita, eviggrøn plante i kreklingslekta i lyngfamilien. Ho er kjent for dei blåsvarte, etande bæra sine. Planta trivst i myrområde, høgfjell og i gran- og furuskog. I Norge er arten svært utbreidd heilt opp til 1 800 moh. I Nord-Norge er bæra til krekling kjent som krøyk, krøkebær eller krykkjebær. Bæra har lite smak, men eignar seg godt til å laga saft eller gelé.   Les meir …
C09369 troendersau - Valsoeya.jpg
Grå trøndersau (nyn./bm.), nån gonger berre kalla trøndersau eller grå trønder, er ein saurase av «crossbreed»-type med halvlang spæl (hale). Ulla er grå, og sauene har ein kjennspak kvit flekk under augone. Den varme ulla ligg til grunn for kallenamnet sjøvottsau fleire plassar i Trøndelag. Trøndersauen blir rekna å vara ein blandingsrase av den utdødde tautersauen og gammelnorsk sau. Tautersauen var i sin tur basert på importerte dyr frå England1700-talet — truleg ryeland.   Les meir …

Kystkultur

Oktant.jpg
Ein oktant (frå lat. octans, ‘⅛ av ein sirkel’) eller ein reflekterande kvadrant er eit geometrisk måleinstrument som først og fremst blir bruka i navigasjon. Namnet oktant kjem av at sjølve bogan på måleinstrumentet utgjer ein åttedels sirkel, og namnet reflekterande kvadrant viser til at instrumentet brukar spegel for å doble den observerte vinkelen til ein fjerdedels sirkel. Andre historiske namn inkluderer astroskop og sjykvadrant. Oktantane kom i bruk som navigasjonsinstrument i 1730-åra og tok etterkvart over den rollen som kvadranten, og i mindre grad òg framleis jakobsstaven, hadde hatt tidlegare.   Les meir …
Francois Roux Tartane fragment.jpg
Ein tartana (sp./katal./oksit./it.) eller tartane (fr.) er eit lett, vanlegvis einmastra farty med latinsegl og ei stor fokk mellom mastertoppen og baugsprydet. Somme tartanas har eit toppsegl til bruk i rom vind. Lengda varierer frå 14 til 25 meter (46–82 engelske fot). Tartanas var vanlege i det nordvestlege Middelhavet frå Sevilla i Spania via Provence til Italia frå 1600-talet og fram til slutten av 1800-talet.   Les meir …
Shnyaka.gif
Sjnjaka (russ. шняка, шнека el. шнек) er ein tradisjonell nordvestrussisk og austsamisk open, spissgatta fiskebåt med årar og segl. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med eldre skoltebaskar og liknande båtar, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå 1800-talet hadde normalt ei totallengd på 7–12 m, førte éi master med råsegl eller sprisegl og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg mesanmaster med gaffelsegl, så vel som baugspryt med fokk.   Les meir …
Diriks Fig. 11 Ror.png
Ein styrvol, òg skreve styrevol, er ei stong som er indirekte kopla til roret gjenom ei stong som går tvers gjenom øverenden av roret og som blir bruka til å styre båten med. Ein styrer mot styrbord eller babord ved å dra styrvolen att og fram etter kjølen, i motsetning til rorpinnar, som ein vrid på tvers av båten.   Les meir …

Musikk

Clavicembalo all8 Pisaurensis Venezia 1543.gif
Eit cembalo (frå it. clavicembalo) er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir dana av plekter som knipsar strengen. Dei eldste cembaloa vi kjenner til vart bygd i Italia1300-talet. Cembaloet hadde storheitstida si frå 1500-talet til 1700-talet, da fortepianoet etterkvart tok over. Det finst fleire olike former av cembalo i tillegg til den vanlege, inkludert virginal (rektangulære instrument med klaviaturet på eine langsida, spinett (oftast meir eller mindre trekanta instrument med klaviaturet på skrå av strengene og klavicyterium, der strengene er loddrette.   Les meir …
Stainer-fiolin (1658).jpg
Ein barokkfiolin er, etter vanleg bruk av ordet, ein fiolin der halsen, gripebrettet, stolen og strengehaldaren er utforma slik dei typisk sett var under barokken og til dels klassisismen. Barokkfiolinen i sine olike variantar er éin av fleire historiske variantar av strykeinstrument som no står sentralt i rørsla for historisk oppføringspraksis som gradvis har vorte vanlegare frå tidleg på 1900-talet av. Barokkfiolinen kom inn seinare enn cembalo, gambe og blokkfløyte, men kring 1980 begynte han å bli vanlegare òg.   Les meir …
FortepianoJAStein.jpg
Hammarklaver (nyn./bm.; bm. hammerklaver) eller fortepiano er eit instrument med strenger der tonen blir dana ved at ein trehammar, som regel dekt med eit lett dempande lag av lêr eller filt, slår an strengen og trekkjer seg unna strengene att; og der demparar stoppar tonen når ein slepper tangenten. I prinsippet er fortepiano på lag samma instrumenttypen som piano, men namna fortepiano og hammarklaver blir gjerne bruka om instrumenta frå dei første åra på 1700-talet og fram til tida kring 1830. Sist på 1700-talet og eit par tiår inn på 1800-talet vart det òg eksperimentert mykje med både instrumentform og teknikk, inkludert kabinettpianoet og lyrepianoet. Ein variant av fortepianoet som levde vidare langt utover 1800-talet var taffelpianoet.   Les meir …

Mat

Jødekakor (nyn./bm. jødekaker; da. jødekager; sv. judekakor) eller jødebrød (sv. judebröd) er det vanlege namnet på ei gruppe småkakor med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honing og ymse typar fruktsirup. Eitt av dei elementa var småkakor baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk for desse sefardiske småkakone er òg at det er minimalt med væske i dem.   Les meir …
Bimuelos er populær ḥanukkámat blant sefardím frå Balkan og mange andre plassar. Ordet bimuelos, som òg kan bli skrive bumuelos, birmuelos, bermuelos, burmuelos eller bulemas, er djudíospanjol og heng ihop med spansk «bunuelo»; i Tyrkia seier ein òg lokmas, og i Hellas λουκουμαδες (loukoumades).   Les meir …
3376 kapusta.jpg
Kapuste (jid. קאַפוסטע) eller kapuste-zup (jid. קאַפוסטע־זופ) er ei austeuropeisk-jødisk tjukk suppe eller stuing med kål som hovudingrediens. Kapuste er tradisjonelt ein sentral matrett blant litauiske jødar og polske jødar. Matretten har sitt opphav i den bl.a. polske og russiske matretten kapusta, som òg er opphavet til den tyrkiske matretten kapuska.   Les meir …
Pakoras.jpg
Pakōṛā (hindī पकोड़ा, urdū پکوڑا ; kannaḍa ಪಕೋಡ [pakodā], telugu పకోడీ [pakōḍī]) eller bhaddji (marāṭhī भजी [bhadjī], gudjarātī ભજિયા [bhadjiyā], tamiḷ பஜ்ஜி [paddji]) er ein indisk matrett som består av hakka grønsaker, løk eller panīr (ost) som er dyppa i røre av kikertermjøl og frityrkoka. Pakōṛā blir gjerne bruka som smårett eller forrett. I Europa blir pakōṛā bruka ein del som gatekjøkenmat og take-out attmed matretter som chips og kebab.   Les meir …
Avlettjern 013.jpg
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels somme plassar, er ein type tynne og sprøde kakor laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikt i krumkakejarn — eller enkelte plassar i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikt i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast veldig lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller bakelsjarn (vaffeljarn) utvendig.   Les meir …

Språk

Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg
Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar.   Les meir …

Nordmøring, òg kalla nordmørsdialekt, nordmørsmål og nordmørsk, er den tradisjonelle språkforma av skandinavisk som blir tala på Nordmør, på Eidsøra i Nesset kommune i Romsdalen og i mestparten av Hemne og Snillfjord kommunar i Fosen. Nordmørsdialekten, som i lag med fosendialekten og ytre namdalsmål blir klassifisert under den uttrøndske gruppa av trønder, har tjukk l i ord med historisk L, kløyvd infinitiv, jamvekt med varierande grad av vokaljamning, ein del apokope, olik böying av sterke og svake hokjønsord, ein del palatalisering i trykktung og (oftast) trykklett staving, og dativ (ikkje i bymål, mest i eldre mål på Smøla og i Hemne, og på vikande front elles òg blant dem som er fødd etter kring 1970).   Les meir …

Ganander Grammatica Lapponica (1743).png
Henrik Johansson Ganander (f. i Åbo (Turku) i Finland, d. 1752 i Sjundeå (Siuntio) i Finland), òg skreve Henricus Ganander Abœnsis, var ein finlandsk prest som er mest kjent for verket Grammatica Lapponica (1743) — ein samisk grammatikk med grunnlag i tornesamisk, den sørvestlegaste hovuddialekten av nordsamisk. Frå 1731 til 1744 var Henrik Ganander kapellan i Karesuando ved det som i dag er grensa mellom Sverige og Finland. Frå 1743 til han dødde i 1752 var han kyrkoherde i Sjundeå (Siuntio) i Sør-Finland, kring 4 mil vestom Helsingfors.   Les meir …


Andre nettsidor

Esnoga.no

Wikipedia: nynorsk • bokmål • svensk • dansk • færøysk • islandsk • nordsamisk • finsk • jiddisch • plattysk • djudeospanjol • kastiljansk • portugisisk • hebraisk

Andre: Digitaltfortalt.no • Farmasihistorie.com • Heimskringla.no • Historier.no • Kunsthistorie.com • Lokalhistoriewiki.no