Fil:11853 Ajluovta-Ajlatte girkko.jpg og Reindrift i Skottland: Skilnad mellom sidene

Frå Alnakka.net
(Skilnad mellom sider)
s (Utbyting av tekst - «{{kirkj}}» til «kirkj»)
 
s (Utbyting av tekst - «{{vorit}}» til «vore»)
 
Line 1: Line 1:
{{Information |
{{rein}}{{innhald høgre}}
|Description    = [[Ájluovta/Ájlátte girkko]] = [[Drag/Helland kirkje]], bygd 1972.
<onlyinclude>{{thumb|Headwaters of the Garbh Uisge. - geograph.org.uk - 50951.jpg|Rein ved [[Beinn Mac Duibh]] ({{en.}} ''Ben Macdui'') i [[Am Monadh Ruadh]] ({{en.}} ''The Cairngorms'').|Richard Webb}}
|Source        = eige foto
'''[[Reindrift i Skottland|Reindrifta i Skottland]]''' vart igangsett i [[1952]] av [[samar|reinsamen]] Mikel Utsi (òg {{skrivit}} ''Mikkel Utsi''; d. [[1979]]) frå [[Jokkmokks kommun|Jokkmokk]] og kona hans, den [[USA]]-fødde [[antropologi|antropologen]] Ethel John Lindgren (d. [[23. mars]] [[1988]]). Dei to var på [[bryllaupsreise]] til [[Aviemore]] våren [[1947]], og Mikel la merke til at landskapet minte om reinbeita i [[Lappland (Sverige)|Lappland]]. I [[1949]] etablerte Mikel og Ethel rådgjevings- og forskingsrådet the [[Reindeer Council of the United Kingdom]], og ei stund etter etablerte dei the [[Reindeer Company Limited]] &mdash; begge med adresse i [[Cambridge]]. I [[1952]] fikk dei importert dei første reinane &mdash; alle kom frå flokken hans Mikel i Jokkmokk, og dei fikk i første omgang eit 300 [[acres]] (ca 1200 [[mål]]) inngjerda område til beite. </onlyinclude> I løpet av dei neste åra importerte dei {{nån}} [[skogsrein]]ar og {{nån}} sørnorske reinar, og dei har òg {{tekit}} inn av den {{nokko}} större russiske reinen. Beitet vart utvida med 70 acres (ca 280 mål) barskog i 1953, og i [[1954]] vart ytterlig{{are}} 5900 acres (ca 23&nbsp;600 mål) lagt til; no utan krav til full inngjerding. Inn på [[2000-talet]] har flokken vore regulert til kring 150 dyr.
|Date          = torsdag [[23. juli]] [[2009]]
|Author        = Olve Utne
|Permission    = {{Olve Utne}}
|other_versions = -
}}


[[kategori:lulesam{{ar}}]]
== Villrein ==
[[kategori:kirkjor i Salten]]
=== Steinalderen ===
[[kategori:kirkjor i Ofoten]]
Det fanst villrein i Skottland fram til etter siste istida, men det yngste arkeologiske funnet av horn eller bein av rein frå [[Dei britiske øyane]], som vart gjort i Creag nan Uamh, er [[karbondatering|karbondatert]] til kring 6350 [[fvt.]]
[[kategori:religion og livssyn i Tysfjord kommune]]
 
[[kategori:bygning{{ar}} i Tysfjord kommune]]
=== Mellomalderen? ===
[[kategori:kirkjor frå 1900-talet]]
Etter steinalderen finst det berre eitt eksplisitt indisium på rein i Skottland före nyare tid. I [[Orkneyinga saga]] står det om tida kring midten av [[1100-talet]]: ''“þat var siðr jarla nær hvert sumar at fara yfir á [[Caithness|Katanes]] ok þar upp á merkr at veiða rauðdýri eða hreina.”''<ref>Flateyjarbók II, 508; sitert via [http://www.edd.uio.no/perl/ordbok/ordboksviser.prl?b=f&o=rau%26eth%3Bbr%26uacute%3Bnn&k=% J. Fritzners Ordbok]</ref> Ordlyden her kan takast til inntekt for at dei jakta på både [[hjort]] og rein &mdash; og ''har'' vore {{tekit}} til inntekt for at det skulle ha vore rein i Skottland {{samen}}hengande fram til [[høgmellomalderen]]; men i og med den totale mangelen på arkeologiske bevis ny{{are}} enn det nemnte funnet frå kring 6350 fvt. er det rimelig{{are}} å tru at ''rauðdýri eða hreina'' er å förstå som ei vag formulering av ein forfattar som ikkje var sikker på kva for slags hjortar dei jakta på der.
[[kategori:kunst og handverk i 1970-åra]]
 
[[kategori:23. juli]]
== Tamrein ==
[[kategori:fotografi frå 2009]]
=== Forsøka kring 1800 ===
Frå slutten av [[1700-talet]] vart det gjort ymse forsøk på å importere rein til Skottland. Vi kjenner til tre forsøk, alle mislykka ut frå manglande innsikt i særeigenheitene ved rein i forhold til andre hjortar. Den første som prøvde, i '''[[1790-åra]]''', var John, den fjerde hertugen av Atholl. Han importerte alt i alt 14 reinar frå [[Arkhangel’sk]] over fleire år for å etablere ein flokk i [[Perthshire]], men berre tre av desse reinane ser ut til å ha overlevd transporten. {{UTav}} dei dyra som kom fram var det ingen som greidde seg meir enn to år. I '''[[1816]]''' importerte Robert Traill to simlor og ein reinokse frå [[Arkhangel’sk]] til garden sin austom [[Kirkwall]] på [[Orknøyane]]. {{DEi her}} dyra dødde alt første vinteren. Somme<ref>Smith 1870, Buckley and Harvie-Brown 1891.</ref> hevda at dyra dødde på grunn av fuktig klima og mangel på brukande fôr, men Baikie and Heddle (1848) hevda at dyra vart bevisst [[vanskjøtsel|vanskjøtta]] fördi dei ikkje levde opp til förventningane.<ref>{{Clutton-Brock &amp; MacGregor 1988}}</ref> Den tredje som prøvde kring denne tida var [[jarlen av Fife]], men alle dei reinane dødde òg, ''“[...] even tho one was turned out on the summits, which are covered with dry moss, on which it was supposed they would be able to subsist.”''.<ref>Scrope 1894, sitert frå {{Clutton-Brock &amp; MacGregor 1988}}</ref>
 
=== 1947&ndash;&nbsp;: Utsi-familien og Reindeer Company Limited ===
 
== Sjå òg ==
* [[Reindrift i England]] (Trevarno Estate)
 
== Fotnotar ==
{{reflist}}
 
== Kjeldor ==
* [http://www.cairngormreindeer.co.uk/History/history_1.htm «History»] på nettsidone til ''[http://www.cairngormreindeer.co.uk/ The Cairngorm Reindeer Herd]''
 
== Pekarar ==
 
 
[[kategori:Skottland]]
[[kategori:rein og reindrift]]
[[kategori:Jokkmokks kommun]]
[[kategori:etableringar i 1952]]
{{Q}}

Versjonen frå 4. mai 2020 kl. 18:18

Rein og reindrift
rein • svalbardrein • skogsrein • karibu (grønlandsrein, skogskaribu, pearykaribu) • reinlav • reindrift • sytingsrein • merking • gjelding • kjørerein • pulk • kløv • raide Mjølk: mjølking • ost Kjøtt: slakting Helse og velferd: slubbo Reindrift etter område: Island • Grønland • Nord-Amerika • Skottland • Sørishavet
Rein ved Beinn Mac Duibh (en. Ben Macdui) i Am Monadh Ruadh (en. The Cairngorms).
Foto:Richard Webb

Reindrifta i Skottland vart igangsett i 1952 av reinsamen Mikel Utsi (òg Mal:Skrivit Mikkel Utsi; d. 1979) frå Jokkmokk og kona hans, den USA-fødde antropologen Ethel John Lindgren (d. 23. mars 1988). Dei to var på bryllaupsreise til Aviemore våren 1947, og Mikel la merke til at landskapet minte om reinbeita i Lappland. I 1949 etablerte Mikel og Ethel rådgjevings- og forskingsrådet the Reindeer Council of the United Kingdom, og ei stund etter etablerte dei the Reindeer Company Limited — begge med adresse i Cambridge. I 1952 fikk dei importert dei første reinane — alle kom frå flokken hans Mikel i Jokkmokk, og dei fikk i første omgang eit 300 acres (ca 1200 mål) inngjerda område til beite. I løpet av dei neste åra importerte dei nån skogsreinar og nån sørnorske reinar, og dei har òg Mal:Tekit inn av den noko större russiske reinen. Beitet vart utvida med 70 acres (ca 280 mål) barskog i 1953, og i 1954 vart ytterligMal:Are 5900 acres (ca 23 600 mål) lagt til; no utan krav til full inngjerding. Inn på 2000-talet har flokken vore regulert til kring 150 dyr.

Villrein

Steinalderen

Det fanst villrein i Skottland fram til etter siste istida, men det yngste arkeologiske funnet av horn eller bein av rein frå Dei britiske øyane, som vart gjort i Creag nan Uamh, er karbondatert til kring 6350 fvt.

Mellomalderen?

Etter steinalderen finst det berre eitt eksplisitt indisium på rein i Skottland före nyare tid. I Orkneyinga saga står det om tida kring midten av 1100-talet: “þat var siðr jarla nær hvert sumar at fara yfir á Katanes ok þar upp á merkr at veiða rauðdýri eða hreina.”[1] Ordlyden her kan takast til inntekt for at dei jakta på både hjort og rein — og har vore Mal:Tekit til inntekt for at det skulle ha vore rein i Skottland samenhengande fram til høgmellomalderen; men i og med den totale mangelen på arkeologiske bevis nyMal:Are enn det nemnte funnet frå kring 6350 fvt. er det rimeligMal:Are å tru at rauðdýri eða hreina er å förstå som ei vag formulering av ein forfattar som ikkje var sikker på kva for slags hjortar dei jakta på der.

Tamrein

Forsøka kring 1800

Frå slutten av 1700-talet vart det gjort ymse forsøk på å importere rein til Skottland. Vi kjenner til tre forsøk, alle mislykka ut frå manglande innsikt i særeigenheitene ved rein i forhold til andre hjortar. Den første som prøvde, i 1790-åra, var John, den fjerde hertugen av Atholl. Han importerte alt i alt 14 reinar frå Arkhangel’sk over fleire år for å etablere ein flokk i Perthshire, men berre tre av desse reinane ser ut til å ha overlevd transporten. Av dei dyra som kom fram var det ingen som greidde seg meir enn to år. I 1816 importerte Robert Traill to simlor og ein reinokse frå Arkhangel’sk til garden sin austom KirkwallOrknøyane. Mal:DEi her dyra dødde alt første vinteren. Somme[2] hevda at dyra dødde på grunn av fuktig klima og mangel på brukande fôr, men Baikie and Heddle (1848) hevda at dyra vart bevisst vanskjøtta fördi dei ikkje levde opp til förventningane.[3] Den tredje som prøvde kring denne tida var jarlen av Fife, men alle dei reinane dødde òg, “[...] even tho one was turned out on the summits, which are covered with dry moss, on which it was supposed they would be able to subsist.”.[4]

1947– : Utsi-familien og Reindeer Company Limited

Sjå òg

Fotnotar

  1. Flateyjarbók II, 508; sitert via J. Fritzners Ordbok
  2. Smith 1870, Buckley and Harvie-Brown 1891.
  3. Mal:Clutton-Brock & MacGregor 1988
  4. Scrope 1894, sitert frå Mal:Clutton-Brock & MacGregor 1988

Kjeldor

Pekarar

Filhistorikk

Klikk på dato/klokkeslett for å sjå fila slik ho var på det tidspunktet.

Dato/klokkeslettMiniatyrbileteOppløysingBrukarKommentar
gjeldande1. mai 2020 kl. 20:26Miniatyrbilete av versjonen frå 1. mai 2020 kl. 20:263 648 × 2 736 (2,26 MB)Bottolf (diskusjon | bidrag)

Den følgjande sida bruker denne fila:

Utvida informasjon