Skilnad mellom versjonar av «Alnakka.net:Forsida»

Frå Alnakka.net
(2 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste)
Line 13: Line 13:
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Religion og livssyn|Religion og livssyn]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Portugisarjødar}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Osmanske_sefardím}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Sikhisme¦**Buddhisme}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Muslimar¦**Islām¦**Bahá’í}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Kristendom}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Religion og livssyn|Religion og livssyn]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Portugisarjødar}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Osmanske_sefardím}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Sikhisme¦**Buddhisme}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Muslimar¦**Islām¦**Bahá’í}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Kristendom}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Matematikk og naturfag|Naturfag]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Astronomi¦**Dyr}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Matematikk og naturfag|Naturfag]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Astronomi¦**Dyr}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Emne:Kystkultur|Kystkultur]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Kystkultur}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Emne:Kystkultur|Kystkultur]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Navigasjon¦Seglfarty}}</p>


| valign="top"|
| valign="top"|
Line 20: Line 20:
<h3 style="text-align:center"><small>[[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}|Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør ]]</small></h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}}}</p>
<h3 style="text-align:center"><small>[[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}|Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør ]]</small></h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:fag:musikk|Musikk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Musikk¦Strenginstrument}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:fag:musikk|Musikk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Musikk¦Strenginstrument}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Mat og helse|Mat]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Oppskrifterhttps://www.nb.no/content/uploads/2020/01/Nota-Bene-stilark.pdf**Sefardisk_mat}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Mat og helse|Mat]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Skandinavisk_mat¦Sefardisk_mat¦Asjkenazisk_mat}}</p>
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:leikar og spel|Leikar og spel]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Leikar_og_spel}}</p> -->
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:leikar og spel|Leikar og spel]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Leikar_og_spel}}</p> -->
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Språk og litteratur|Språk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Jødiske_språk}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Trønder}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Samiske_språk}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Språk og litteratur|Språk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Jødiske_språk}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Trønder}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Samiske_språk}}</p>
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:kategoriar|Innhald (utval)]]</h3><p>{{Innhald}}</p> -->
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:kategoriar|Innhald (utval)]]</h3><p>{{Innhald}}</p> -->
Line 34: Line 34:




[[kategori:{{SITENAME}}|*]]
[[kategori:{{SITENAME}}| ]]
[[kategori:kategoriar|*]]
[[kategori:kategoriar| ]]
[[kategori:Forsidor|  ]]
__NOTOC__
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
__NOEDITSECTION__

Versjonen frå 31. mars 2020 kl. 21:35

<< mars >>
søn mån tis ons tor fre lau
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31
2024

Alnakka.net er ein nettressurs for kultur og miljø med utgangspunkt i skandinavisk kystkultur i vidaste meining, inkludert minoritetskulturar og kulturmøte. Sjølve ordet alnakka eller almanakk vart utbreidd i Europa gjenom boka Kitāb al-manākh, som vart forfatta på 1200-talet av den marokkanske matematikaren og astronomen Ibn al-Banna al-Marrakushi. Så langt har Alnakka.net 2 494 artiklar og 6 274 bilde og andre mediafiler, og fleire er på veg.

Religion og livssyn

David Aaron de Sola (1796-1860).jpg
Reverend David (de) Aaron de Sola (17961860) var ein portugisarjødisk rabbinar, ḥazzán og forfattar som tjente for Bevis Marks-esnogaen frå 1818 fram til han dødde i 1860. De Sola skreiv og gav ut bøker på fire språk — nederlandsk, engelsk, tysk og hebraisk. Han var kjent som «den lærde ḥazzánen» blant engelske sefardím.   Les meir …
Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg
Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar.   Les meir …

 

 

 

Naturfag

 

Kystkultur

Specialkart over stroget om Engelvaer, Lovovaer, og Valsvaer...(1882).jpg
Eit draft eller eit sjøkart er eit kart over sjøområde med tilgrensande kyst der landdelen av kartet er lite detaljert, men med markering av landskapsformasjonar som er karakteristiske sétt frå sjøen. Eit hovudpoeng ved drafta, i tillegg til å vise konturen av land, holmar og skjer, er å oppgje detaljerte opplysningar om djupner ved full fjøro; tidlegare vart djupnene oppgjevne i famner, men frå innpå 1900-talet har norske draft gradvis gått over til å vise djupner i meter.   Les meir …
Diriks Fig. 11 Ror.png
Ein styrvol, òg skreve styrevol, er ei stong som er indirekte kopla til roret gjenom ei stong som går tvers gjenom øverenden av roret og som blir bruka til å styre båten med. Ein styrer mot styrbord eller babord ved å dra styrvolen att og fram etter kjølen, i motsetning til rorpinnar, som ein vrid på tvers av båten.   Les meir …
Magdalena og de tvende Doetre Krsund.jpg
Ein slupp er ei lita seglskute, oftast med éi todelt master med gaffelsegl og tre forsegl. Han har permanent baugspryd eller klyverbom. Sluppen vart i store trekk bygd og rigga som ein kutter, men var oftast mindre enn kutterane.   Les meir …

I dag er det fredag den 29. mars 2024

I jødedommen er det Mal:Jødiske merkedagar 2024Muslimar markerer Mal:Muslimske merkedagar 2024Buddhistar markerer Mal:Buddhistiske merkedagar 2024

Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør

 

Musikk

 

Mat

Latkes (jid. לאַטקעס), eller frityrsteikte potetlappar, er ein asjkenazisk matrett. For de fleste asjkenazím er latkes den erketypiske ḥanukkámaten. I våre dagar blir latkes vanlegvis laga av raspa potetar, løk og egg og frityrsteikt i vegetabilsk olje. Ein serverer gjerne eplesaus (eplemos) og/eller rømme (evt. yoghurt) til.   Les meir …
15571 sildball.jpg
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme stader, er ein matrett som hovudsakleg blir bruka kring Ytre Nordmør og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Norge. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kulor med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp.   Les meir …
3376 kapusta.jpg
Kapuste (jid. קאַפוסטע) eller kapuste-zup (jid. קאַפוסטע־זופ) er ei austeuropeisk-jødisk tjukk suppe eller stuing med kål som hovudingrediens. Kapuste er tradisjonelt ein sentral matrett blant litauiske jødar og polske jødar. Matretten har sitt opphav i den bl.a. polske og russiske matretten kapusta, som òg er opphavet til den tyrkiske matretten kapuska.   Les meir …

Språk

El Avenir.jpg
Djudeospanjol, òg skreve judeospañol, eller jødespansk er samletermar for språkformer av kastiljansk med meir eller mindre påverkning frå andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk som tradisjonelt blir bruka av sefardím i Nord-Afrika, på Balkan, i Tyrkia og i Israel. Djudeospanjol inneheld mange hebraiske og arameiske ord og ein del arabiske ord. I austleg jødespansk — det vil seie på Balkanhalvøya, i Tyrkia og i Israel — er det mange tyrkiske og greske lånord òg. Andre namn for djudeospanjol inkluderer djudezmo, spanyol, jaquetía/haketia (særlig i Marokko) og sidan midten av 1900-talet ofte òg ladino — ein term som tradisjonelt har ei anna tyding.   Les meir …

Herjedalsk eller herjedalsmål er den tradisjonelle dialekten i landskapet Herjedalen, som sidan 1645 har lege i Sverige. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med trøndsk og blir ofte kategorisert under norrländska i svensk språkvitskap. Dialekten har tjukk l (men ikkje av historisk ), palatalisert nn og ll, kløyvd infinitiv etter jamvektsregelen (å kaste; å gråvvå); full utjamning i de fleste jamvektsord (e hukku, e sluggu, en mågå, ha grivvi, ha lissi), monoftongisering av dei tre diftongane ei, öy og au; i-omlyd i presens av sterke verb (gnég, błés). I motsetning til alle andre dialektar av trøndsk har herjedalsmålet w- (ikkje kv-) av norrønt hv-. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomena for ‘eg’ og for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført dativ i bestemt form av substantiv.   Les meir …

Israel Ruong (f. 26. mai 1903, d. 6. april 1986) var ein pitesamisk språkforskar, politikar og professor i samisk språk og kultur ved Uppsala universitet. Israel Ruong vart fødd i Arjeplog i 1903. Foreldra var kateketar og bufaste i Harrok ved innsjøen Labbas. Foreldra og fleire sysken omkom i spanskesjuka som ramma Arjeplog i 1920. Oppveksten i Harrok blir utførleg skildra i artikkelen «Harrok : ett samiskt nybygge i Pite Lappmark», som er utgjeven i Kultur på karrig jord : festskrift til Asbjørn Nesheim. Han tok lærarutdaning i Luleå og arbeidde som lærar ved Nomadskolan i Jukkasjärvi. Fagleg sétt arbeidde Ruong elles med olike aspekt av samiske språk òg, og særleg med morfologien.   Les meir …


Andre nettsidMal:Or

Esnoga.no

Wikipedia: nynorsk • bokmål • svensk • dansk • færøysk • islandsk • nordsamisk • finsk • jiddisch • plattysk • djudeospanjol • kastiljansk • portugisisk • hebraisk

Andre: Digitaltfortalt.no • Farmasihistorie.com • Heimskringla.no • Historier.no • Kunsthistorie.com • Lokalhistoriewiki.no