Alnakka.net:Forsida

Frå Alnakka.net

Gå til: navigering, søk

Alnakka.net er ein nettressurs för kultur og miljø med utgangspunkt i skandinavisk kystkultur i vidaste meining, inkludert minoritetskulturar og kulturmøte. Sjølve ordet alnakka eller almanakk vart utbreidd i Europa gjenom bokja Kitāb al-manākh, som vart författa på 1200-talet av den marokkanske matematikaren og astronomen Ibn al-Banna al-Marrakushi. Så langt har Alnakka.net 2 032 artiklar og 5 775 bilde og andre mediafiler, og fleire er på veg. Du finn tilfeldige smakebitar frå artiklane her på forsida kvar dag.


tid • stad • skulefag • ymse


<< mai >>
søn mån tis ons tor fre lau
12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031
2012

I dag er det laurdag den 19. mai 2012.


Populære sidor

  1. Geirfugl (vist 10648 g.)
  2. Portugisarjødar (vist 8673 g.)
  3. Pitesamisk (vist 7692 g.)
  4. Kristiansund kommune (vist 6325 g.)
  5. Romsdaling (vist 3878 g.)
  6. Jødedom (vist 3472 g.)
  7. Islām (vist 2917 g.)
  8. Trondheim kommune (vist 2673 g.)
  9. David Aaron de Sola (vist 2549 g.)
  10. Hoggorm (vist 2468 g.)
  11. Rev (vist 2414 g.)
  12. Arnold Dalen: «Den trønderske lina i norsk målreising» (vist 2375 g.)
  13. Tenákh (vist 2192 g.)
  14. Geitbåt (vist 2187 g.)
  15. Honing (vist 2157 g.)
  16. Rein (vist 2127 g.)
  17. Jødar (vist 2090 g.)
  18. Harar (vist 2071 g.)
  19. Sau (vist 2017 g.)
  20. Pitesamisk–lulesamisk–norsk ordliste (vist 1968 g.)
  21. Sikhisme (vist 1961 g.)
  22. Rekonstruksjonistisk jødedom (vist 1921 g.)
  23. Samuel Jessurun de Mesquita (vist 1844 g.)
  24. Baruch Spinoza (vist 1772 g.)
  25. Harr (vist 1732 g.)
  26. Pitesamar (vist 1712 g.)
  27. Det osmanske riket (vist 1693 g.)
  28. Esnoga (vist 1663 g.)
  29. Albrecht Dürer (vist 1633 g.)
  30. Synagogen i Bergstien i Oslo (vist 1632 g.)
  31. Kleppfisk (vist 1613 g.)
  32. Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim (vist 1584 g.)
  33. Ḥasidisk jødedom (vist 1583 g.)
  34. Stavkirkje (vist 1547 g.)
  35. Langholmen (Aure kommune) (vist 1534 g.)
  36. Sefardím (vist 1532 g.)
  37. Pipeharar (vist 1509 g.)
  38. Soay-sau (vist 1448 g.)
  39. Gaupe (vist 1447 g.)
  40. Gurū Nānak Dēv (vist 1384 g.)
  41. Island (vist 1351 g.)
  42. Herjeådalen (vist 1338 g.)
  43. Nordmør (vist 1312 g.)
  44. Pesaḥ (vist 1298 g.)
  45. Tallét (vist 1297 g.)
  46. Gurmukhī (vist 1287 g.)
  47. Grå trøndersau (vist 1256 g.)
  48. Universitetet i Nordland (vist 1233 g.)
  49. Krystallsoda (vist 1225 g.)
  50. Hinduisme (vist 1220 g.)
  51. Nymaurisk arkitektur (vist 1214 g.)
  52. Moské (vist 1180 g.)
  53. Ḥanukká (vist 1179 g.)
  54. Tefillín (vist 1165 g.)
  55. Sefer (vist 1163 g.)
  56. Indisk mat (vist 1154 g.)
  57. Ishac Aboab da Fonseca (vist 1139 g.)
  58. Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission (vist 1130 g.)
  59. Runebomme (vist 1120 g.)
  60. Midt-Norge (vist 1112 g.)


Pekarar

Wikipedia: nynorsk • bokmål • svensk • dansk • færøysk • islandsk • nordsamisk • finsk • jiddisch • plattysk • djudeospanjol • kastiljansk • portugisisk • hebraisk

Andre: Digitaltfortalt.no • Farmasihistorie.com • Heimskringla.no • Historier.no • Kunsthistorie.com • Lokalhistoriewiki.no

Siste

Det finst kring 20 sikh-familiar på Island. Den første var, så vidt vi veit, Manjit Singh. Han byta namn til Ari Singh ettersom ein lyt ha islandsk förenamn för å kunna bli islandsk statsborgar. Sidan 2000-åra har sikhane på Island arbeidd för å få bygd ein eigen gurduārā.   Les meir …

Religion og livssyn

David Nieto.jpg
David Nieto (16541728) var ḥakhám för det portugisarjødiske samfunnet i London. David Nieto vart fødd i Venezia i 1654. Han begynte yrkeskarrieren som dokter og som jødisk prekar i Livorno i Italia. Der skreiv han verket Paschologia (på italiensk; utg. Köln 1702), der han tok for seg olikheitene i kalenderutrekninga i de greske, romerske og jødiske trussamfunna og viste feilane som hade sneke seg inn i den kristne kalenderen frå det første nikenarkonsiliet til 1692.   Les meir …
Lavleen Kaur.jpg
Lavleen Kaur (f. 1976) er ein samfunnsvitar og scenekunstnar frå Oslo. Ho vaks opp i det norske sikh-miljøet som dotter ått eit ektepar som kom til Norge frå India tidlig i 1970-åra. I tillegg til hovudfaget i kriminologi frå Universitetet i Oslo har ho ein grad i klassisk indisk dans frå London.   Les meir …
Bahá’íar må, i følgje Bahá’u’lláh, seie minst éi av tre openberra obligatoriske bøner (salāt på arabisk). I bokja Kitáb-i-Aqdas pålegg Bahá’u’lláh bahá’íloven om ei obligatorisk daglig bøn som blir lesa av kvar bahá’í åleine. I Kitáb-i-Aqdas skriv han òg at den obligatoriske bøna fanst nerskreva på ein anna tavle. Tavla som inneheldt den her obligatoriske bøna vart ikkje frigjeva til bahá’íane i Bahá’u’lláh sine dagar, og den her bøna vart utbytt med tre obligatoriske bøner av Bahá’u’lláh. Etter at Bahá’u’lláh dødde, vart teksten ått den opprinnelige bøna teken av Mírzá Muhammad `Alí.   Les meir …
AndalusQuran.JPG
Al-Qur’ān (arabisk القرآن), oftast kalla Koranenskandinavisk, er den helige skrifta i islām. Ho består av profeten Muḥammad sine openberringar. För dei truande er al-Qur’ān Guds ord i bokstavelig meining, ein kopi av ei himmelsk bok «nersendt» til Muḥammad gjenom openberringar. Al-Qur’ān er skreven på arabisk, og omsettingar blir ikkje rekna som helige, men som tolkingar av al-Qur’ān.   Les meir …
Grip kirkje.jpg
Grip kirkje er ei stavkirkje frå andre halvdelen av 1400-talet som ligg på øya Grip i Kristiansund kommune på Nordmør. Kirkja har framleis mellomalderkjernen, men mange bygningsdeler er förnya. Skipet og koret har samma breidda, 6,5 meter. I 1621 vart veggene i koret skifta og dei nye veggene vart måla. I 1870-åra vart det innsett nye vindaugsopningar, og ytter- og innerveggene vart panelt og kvitmåla.   Les meir …

Biologi

Islandsgeiter.jpg
Islandsgeit (isl. íslenska geitin, ‘den islandske geita’) eller islandsk landnåmsgeit (isl. íslenska landnámsgeitin, ‘den islandske landnåmsgeita’) er den tradisjonelle geitrasen på Island. Ein trur at geiterne er okryssa etterkommarar etter dei geiterne som landnåmsmennerne tok med seg frå Skandinavia i vikingtida. Det finst kring 650 dyr (2012).   Les meir …
Rygjasau eller rygja er ein saurase framolen i Rogaland ved kryssing av stadeigne sauer med engelske rasar (sutherland, leicester og sjeviot). Rygjasauen er ein velbygd sau og ulla er mesta heilt fri för marghår. Rygjasauen er no utbreidd over store deler av landet. 13 % av dyra i Sauekontrollen er rygja. Utgangspunktet för rygjasauen var at import av ymse saurasar som hade vorte blanda med den lokale sauen hade ført til ein svært oeinsarta saubestand i Rogaland. I det sterke saumiljøet i området hade det vorte utvikla fleire lokal- og gardstypar av sau, og det vart avgjort at dei skulle satse på ein av dei her typane för å ha éin rase dei kunne drive effektiv al av. Slike lønsame blandingstypar vart vist på sausjå første gongjen i 1907, og i 1912 vart ein type frå Eigersunddistriktet utvelt. Arbeidet med å stabilisere typen vart igangsett, og rygjasauen vart godkjent som rase i 1924.   Les meir …
Scottish Cheviot sheep.jpg
Sjeviot eller sjeviotsau (eng. Cheviot sheep) er ein kvit saurase med kvitt fjes og svart muletipp. Sjeviotsauen kjem opprinnelig frå Cheviot Hills på grensa mellom Northumberland i England og Scottish Borders i Skottland. I tillegg til Northumberland og Scottish Borders er rasen utbreidd i det nordvestlige Skottland, i sørvest-England og i Wales. Noko sjeldnare er sjeviotsauen i USA, Australia og New Zealand. Sidan sist på 1800-talet har sjeviotsauer vorte svært utbreidd i Skandinavia òg. Sjeviotsauen som vi kjenner han frå nyare tid er ein kombinasjonsrase som blir bruka til både ull og kjøtt.   Les meir …
Slubbo (lulesam.; n.sam. šlubbu, pites. slubbok; sørsam. klobpe) eller digital nekrobasillose, òg kalla smittsam klauvsjukdom og fotrote, er ein reinsjukdom forårsaka av bakterien Fusobacterium necophorum og karakterisert ved eit hudsår og diffus betennelse i blautvevet i foten.[1] Ved lengre tids sjukdom går betennelsen i fotknoklane og foten får ei karakteristisk klubbeform. Sjukdommen smittar særlig lett i förbindelse med høg reintettheit under fuktige forhold. I tidligare tider med intensiv reindrift, da reinflokkane var små og dyra gjerne samla til mjølking o.a. på gjørmote plassar, var slubbo relativt vanlig, medan den ekstensive reindrifta med mindre reintettheit over mykje större område gjer at slubbo ikkje smittar så lett.   Les meir …

Kystkultur

Magnetisk deviasjon er det avviket ein må justere för i kompasskursen ombord på ein båt, eit skip eller eit luftfartøy som kjem frå magnetismen i sjølve fartøyet. Deviasjonen kan ha positivt eller negativt fortekn. Han vil òg endre seg etter kursen til fartøyet, slik at det må settast opp ein tabell (eller kurve) som viser deviasjonen för olike retningar.   Les meir …
Ou1978 Nordlandsmuseet Femboeringen.jpg
Ein fembørding (trulig av norr. byrðingr) er ein open, spissgatta trebåt med segl og minst fem båtrom. Den her båttypen, som hovudsaklig er ein størrelseskategori, har tradisjonelt vorte bruka i Trøndelag og Nord-Norge. Fembørdingane blir tradisjonelt bygd enten som åfjordsbåtar eller nordlandsbåtar. Sjølv om fembørdingane har minst fem rom, og i praksis ofte minst sju eller åtte, så har de sjeldan meir enn fem eller seks par tollepinnar — og ofte ner til tre par i storfembørdingane frå sist på 1800-talet.   Les meir …
Skuldelev II.jpg
«Skuldelev 2» er det andre skipet som vart funne ved Skuldelevsperringa i Roskilde Fjord. Det var det lengste vikingskipet som var funne til da, sjølv om de berre kunne gjette på lengda i den tidlige fasen. Faktisk er det så langt at de først trudde at akterenden var eit anna skip, og det fikk arbeidsnamnet «Skuldelev 4». Dermed blir «Skuldelev 2» òg kalla «Skuldelev 2–4».   Les meir …

Musikk

Malkit Singh.jpg
Bhangṛā (pandjābī ਭੰਗੜਾ (gurmukhī), بھنگڑا (sjahmukhī), [ˌpɐŋgɽɑː]; hindī भाँगड़ा, ['bʱɑ:ŋgɽɑ:]), ofte kalla pandjābīpop, er ei livlig danse- og musikkform som oppstod i Pandjāb i India og Pakistan. Bhangṛā er tradisjonelt sett ein folkedans og ikkje ei musikkform, men fram mot slutten av 1900-talet har tydinga gått meir og meir over til å referere til både ein musikkgenre og ein dans. Bhangṛāen har eit sterkt rytmisk driv og slaginstrumenta spelar ein sentral rolle.   Les meir …
Herman Fischer (f. 1. januar 1893 i Litauen; d. 2. januar 1943 i Auschwitz) var ein förretningsmann og cellist i Kristiansund. Han dreiv förretninga Beklædningsmagasinet Fix og var cellist i Kristiansund Symfoniorkester og ledar av orkesteret.   Les meir …
Israel Gottlieb Wernicke (1755-1836) var ein musikar, komponist og musikklærar frå Bergen som blant anna skreiv oratoria Ramdeo Rhator (eit indisk susjett) og Furius Camillus. Israel Gottlieb Wernicke vart fødd den 2. februar 1755 i Bergen som son ått den tyskfødde Johan Gottlieb Wernicke (d. 1775), organist ved Domkirkja i Bergen, og kona Justina, f. Rhode, ho òg av tysk slekt frå Rostock. Han vart dimittert frå Bergens Kathedralskole i 1771. Etter det reiste han til København og vart ein svært flink student, men musikken vart tidlig det viktigaste för honom.   Les meir …
Kr. Halse (1907) Folkemusik fra Nordmoere s. 01 (omslag).jpg
Kristian Halse (18581939) var ein lærar, kirkjesongar og tradisjonsinnsamlar frå Halsa, seinare òg busett i Todalen i Stangvik i novarande Surnadal kommune. Han er kjent för å ha samla inn folketonar frå Nordmør, blant anna etter Gråvinn (Ola Kvande). Kristian Halse var far ått læraren, författaren og spelmannen Leif Halse.   Les meir …
Salamone Rossi (ca 1570–1630) var ein jødisk italiensk fiolinist og komponist i overgangen mellom renessanse og barokk som særlig er kjent för å ha skreve nån av dei første triosonatane og för å ha skreve den første gjenomført polyfone synagogemusikken.   Les meir …

Mat

Bieszczady Flora.jpg
Blåbær (Vaccinium myrtillus) er ein dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbærlyng blir 10–50 cm høgt. Det har grøne, kantote greiner som blir brunaktige og vedote etterkvart, med tynne, elliptiske, takkote, lysegrøne blad som blir felt om hausten. Om våren får lynget grønkvite til raudlige, krukkeforma blomstrar. Dei her blomstrane utviklar seg vidare til saftige bær som varierer i farge frå mörkeblåe til svarte bær på den eine sida til kvitaktig blåe bær på den andre. Bæra er tradisjonelt ettertrakta til safting og sylting, og ho var ei viktig råvare i matauken i Skandinavia i tidligare tider. Næringsverdien var lenge rekna som moderat, men nyare forsking har vist at bæra er svært rik på antioksidantar.   Les meir …
Quince.jpg
Ein kvede (Cydonia oblonga; nyn., bm. kvede, da. kvæde, sv. kvitten) eller eit kvedetre er eit lauvfellande tre i rosefamilien og den einaste arten i slekta Cydonia. Kveden kan bli opp til sju meter høg og blomstrar i mai med 5 cm store ljøsraude til kvite blomstrar. Den etterfölgjande frukta er gul og velduftande, men har eit tree, knapt etande, fruktkjøtt. Frukta kan kokast til syltetøy, marmelade eller gelé. I Sør-Europa, slik som i Italia og Spania, lagar de kvedebrød (italiensk cotognata og kastiljansk carne de membrillo), eit slags marmelade-snop av like vektdeler sukker og kvedemos som får koke i langkok og som så stivnar til geléaktig konsistens.   Les meir …
0214 pesahmat ris mais.jpg
Kva matvaror som er tillatne under pesaḥ (jødisk påske) varierer en del mellom olike jødiske gruppor. Det grunnleggande trekket som er felles för alle er at all ḥaméṣ — det vil seie syrna eller gjæra mat av dei fem kornslaga (kveite, spelt, vanlig bygg, toradsbygg og rug — er förboden både å eiga og å eta alle de sju eller åtte dagane pesaḥ varer. De fleste tradisjonelle asjkenazím, og i seinare hundreår mange europeiske sefardím òg, avstår frå å eta kitnijjót (belgvekstar, særlig i tørka tilstand) under pesaḥ på grunn av at mjøl frå dei her belgvekstane (slik som ertermjøl) kan komma til å bli förveksla med mjøl frå dei fem kornslaga. Meiningane om ris er delte. Dei fleste sefardím et ris under pesaḥ, men asjkenazím reknar ris til kitnijjót, som dei avstår frå å eta.   Les meir …

Språk

Johan Austboe.jpg
Johan Austbø (fødd 23. oktober 1879 i Lavik i Høyanger kommune i Ytre Sogn, død 22. desember, 1945Hokksund i Øvre Eiker kommune) var lærar, dansar, diktar, komponist, songar og målmann. Han vart utdana ved lærarseminaret på Elverum, var tilsett som lærar i Frønningen og Fresvik, og flytta seinare til Lepsøy i Os i Hordaland, före han etablerte seg i Skotselv i Buskerud fylke. Der var han lærar ved Hæreskolen og Skotselv skole i fleire tiår. Austbø spela ei sentral rolle i etableringa av Den norske folkeviseringen tidlig i 1920-åra I boka Folkedansen i 20 år 1903-1923 skildrar han ei reise til Færøyane i 1911, der ein delegasjon på 70 nordmenn reiste för å hente impulsar frå færøysk sogedans.   Les meir …
Dei følgjande utdragja frå innleidingsdelen av lensmann Jens Nielsen Nærrebø si dagbok (1677–1704) er svært interessante fördi dei hører med til dei tidligaste utførlige skildringane av jødisk liv og tru i eit dokument frå Norge. Teksten er, såvidt det kan dømmast, skreven av frå ei anna kjelde — kanskje eit trykt verk, men meir trulig eit otrykt manuskript; og mesta heilt sikkert opprinnelig författa av ein dansk luthersk prest eller ein annan velutdana danske med heller ojamne hebraiskkunnskapar men desto betre kjennskap til datidas kristne syn på jødedommen. Mange av detaljane er presise — slik som omsettingja av dei tretten aspekta, medan andre av dem er mykje overdrevne eller förvridd av polemiske grunnar — den opprinnelige författaren sine sterkt anti-jødiske haldningar, som er typiske för mange av dei lutherske teologane på den tida med sin ofte meir eller mindre antisemittiske erstatningsteologi, skin tydelig gjenom mange stader.   Les meir …
Olav Jakobsen Høyem (18301899), mest kjent som O.J. Høyem, var ein lærar, telegrafist, seddeltrykkingsinspektør og lingvist frå Byneset ved Trondheim i Sør-Trøndelag. Far hans var Jakob Høyem og mor hans var Karen Olsdatter Prestegaard Høyem. Som lingvist kjempa han för ein nynorsk skriftnormal som låg nærmare trøndsk enn Ivar Aasen sin skriftnormal gjorde.   Les meir …
BU200907 103 Arjepluovve.jpg
Pitesamisk (bidumsámegiella, lules. bihtánsámegiella, bihtámasámegiella, n.sam. biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast gruppert i lag som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdødd som morsmål i Norge og er sterkt truga med berre 25–50 kjente språkbrukarar i Sverige. Utover 2000-åra har interessa för og aktiviteten kring pitesamisk begynt å ta seg opp.   Les meir …

Personar

Fjorde Mose-bok (Seippel), s. 14.jpg
(Heinrich Julius Manfred) Alexander Seippel (18511938) var ein norsk filolog, folkeminnesamlar og bibelomsettar. Alexander Seippel er i dag best kjent for å ha stått for kring halvparten av den første nynorske bibelomsettingja som Studentmållaget i Oslo gav ut i 1921. Som språkforskar gjorde Seippel ein stor innsats ved at han samla omtale av Norden og nordiske tilhøve i arabiske skrifter. Arbeidet, Rerum Normannicarum fontes Arabici, kom ut i to band i 1896 og 1928. Den første utgjevne bibelomsettingja hans var Fyrste Mose-bok eller Upphavs-boki. Umsett fraa grunn-teksti, utgjeva som vedlegg til Syn og Segn i 1905.   Les meir …
Eilert Moe (18791936) var ein lærar, dialektforskar og målmann frå Rindal kommuneNordmør. Eilert Pedersen Moe vart fødd fredag 3. januar 1879 og døpt i Rindal kirkje søndag 2. februar samma året som son ått skulelærar Peder Magnussen Moe (f. 1854), som opprinnelig var frå Stjørdalen), og Marit Evensdtr., f. Onsøyen, som opprinnelig kom frå Buvika i Skaun kommune. Eilert utdana seg til lærar ved Tromsø seminar og tok deretter skulepostar i Soknedalen og Meldalen före han fikk lærarpost i Romundstad krets i Rindal kommune, der han vart varande resten av livet.   Les meir …
Ole Christian Berner (1807–1865) var ein sokneprest og avhaldspionér. Ole Christian Berner vart fødd den 18. desember 1807 som son ått Mortin Berner. O.Chr. Berner var prest i Sogndal prestegjeld 1842–1850. Alt i 1844 starta han eit avhaldslag der. Seinare vart han sokneprest i Ås prestegjeld, og han vart varande i stillinga til han dødde den 11. oktober 1865.   Les meir …

Personlige verkty