Tseine ureine og Kategori:David Levi: Order of the Form of Prayers for the Day of Atonement in Hebrew and English According to the Custom of the Spanish and Portuguese Jews (London 5570): Skilnad mellom sidene

Frå Alnakka.net
(Skilnad mellom sider)
s (Utbyting av tekst - «{{ade}}» til «a»)
 
s (Utbyting av tekst - «{{ar}}» til «ar»)
 
Line 1: Line 1:
<onlyinclude>{{thumb|Tseine ureine Jozefow 1865 (tittelblad).jpg|Tittelblad frå utgåv{{ä}} trykt i [[Jozefów]] i [[1865]].|Olve Utne}}
[[kategori:portugisarjødar]]
'''''[[Tseine ureine]]''''' ({{jid.}}) eller '''''Tseino ureeino''''' ({{asjk.he.}}) (av {{hebr.}} {{he|צאנה וראינה}}), {{nån}} gong{{er}} kall{{ad}} '''''Kvinnebibelen''''', er eit [[jiddisch]]språklig bokverk frå [[1616]] som er inndelt etter {{dei}} ''[[parasjá|parasjijjót]]'' (vekkoavsnitta) av [[Torá]] og [[Haftará]] som blir bruka i [[rabbinsk jødedom|rabbinsk-jødiske]] gudstjenest{{or}}. Bok{{jæ}} sett ihop bibeltekst{{ar}} med ymse lærdom frå [[Den muntlige Toráen]], inkludert [[Talmúd|talmudisk]] [[aggadá]] og [[medrásj]]. ''Tseine ureine'' vart {{skrevit}} {{utav}} [[rebbí]] [[Jangakób ben Jiṣ’ḥák Asjkenazí]] ([[1550]]&ndash;[[1625]]) frå Janowa ved [[Lublin]] i [[Polen]]). </onlyinclude>
[[kategori:sefardiske siddurím]]
 
[[kategori:kippúr]]
<onlyinclude>Namnet er utled{{at}} frå eit vers i ''[[Sjir hasjirím]]'' (Høgsongen) som begynn{{er}} med ''Tseino ureeino b’nois Tsijjoin'' ({{sef.he.}}: ''Ṣéna ur’éna, benót Ṣijjón'', det vil seie ‘Gå ut og sjå, di døtr{{er}} {{utav}} [[Ṣijjón]]’). Dét viser tydelig at bok{{jæ}} var {{skrevæ}} for kvinn{{or}}, som på den tid{{æ}} og staden generelt kunne mykje mindre {{utav}} det [[jødisk liturgi|liturgiske]] språket [[hebraisk]]. Tittelbladet {{utav}} [[Basel]]-utgåva frå [[1622]] vis{{er}} til at kjeld{{one}} inkluder{{er}} [[Rasjí]] (1040&ndash;1105) og [[eksegese|ekseges{{one}}]] {{utav}} [[1200-talet|1200-talsforfattaren]] [[Bahya ben Asher ben Halawa]], så vel som [[talmúd|talmudiske]] kjeld{{or}}.</onlyinclude><ref>Liptzin, s. 10&ndash;11.</ref>
[[kategori:jødedom i 1810-åra]]
 
Sol Liptzin skildr{{ar}} ''Tseine ureine'' som ''“ei fascinerande, didaktisk bok som greidde å vinne aksept frå {{dei}} strenge moralske led{{arane}} {{utav}} austeuropeisk jødedom, og samtidig å {{vara}} med kvinn{{one}} som yndlingsteksten {{deras}} både som litteratur og som andaktsbok frå barndom til alderdom.<ref>Omsett tekst. Originalteksten er: ''“a fascinating, didactic book which could win the approbation of the strict moral leaders of Eastern European Jewry, and at the same time accompany women as their favorite literary and devotional text from girlhood to old age. For generations there was hardly a Yiddish home that did not possess a copy.”'' Liptzin, s. 11.</ref>
 
[[image:Tseine ureine Jozefow 1865 (beg. av P. Ahare, utdrag).jpg|thumb|right|350px|Utdrag frå [[Parasjàt Aḥaré]]. Språket er utpreg{{at}} polsk jiddisch, noko vi blant ann{{at}} ser ved at fonemet /i/ ofte er att{{gjevit}} med {{he|וּ}}. Dét vis{{er}} at [u] og [i] har {{fallit}} ihop i [i].]]
Sidan målgruppa för verket er kvinn{{or}}, legg bok{{jæ}} særlig vekt på {{dei}} bibelske matriark{{ane}}, {{dei}} ymse kjærligheitshistori{{one}} som finst i [[Tenákh]] og berging{{jæ}} {{utav}} ''[[Mosjé rabbénu]]'' (Moses) {{utav}} ''[[Parngó]]'' (Farao) si dotter. Sjølv om det finst rikelig livlige skildring{{ar}} {{utav}} ''[[Gan Ngeden]]'' (paradis) og ''[[gehinnám]]'' (helvete) der, så er hovudbodskapen at den rette vegen er å tjene [[JHVH|Gud]] frivillig og heilhjart{{at}} heller enn ut frå håp om løn eller frykt för straff. Det blir lagt vekt på godheit og [[almisse|almiss{{or}}]] òg.
 
== Fotnotar ==
{{reflist}}
 
== Kjeld{{or}} ==
* Liptzin, Sol: ''A History of Yiddish Literature''. Midle Village, NY : Jonathan David Publishers, 1972. ISBN 0-8246-0124-6.
 
{{English Wikipedia|Tseno Ureno}}
{{Q}}
 
[[Category:1610-åra]]
[[Category:Tenákh]]
[[Category:Jiddisch]]
[[Category:kvinnor i jødedommen]]
[[Category:jødiske religiøse skrifter]]

Siste versjonen frå 3. april 2020 kl. 12:36